Tarantell har i dag fanget et utdrag av en pressemelding som lyder slik:

“Politiet ble i dag utsatt for ran på høylys dag. De mistenkte stakk av med verdier for 28 millioner kroner og etterlot kun www.politi.no som eneste synlige spor.  Politiet etterlyser i dag en person som utga seg for å være designer, men som etter å ha brukt kun 30 minutter og noe som kan ha vært gamle frontpage maler fra tidlig 90-tallet, forsvant fra åstedet med et ukjent (men høyt) beløp. Vitner sier de så en mann i 19-årene gå ut av politihuset med krampelatter og en koffert som struttet av penger i det han hoppet på mopeden og kjørte avgårde i høy fart.

Videre leter politiet også etter sikkerhetseksperten de leide inn for å sørge for at tips og anmeldelser på nettstedet skulle bli behandlet på skikkelig måte – her har forbryteren kun satt opp noen enkle e-postskjemaer, tatt seg kraftig betalt og gått ut bakdøren.  Alle som måtte ha tips om denne saken bes gå på politi.no og fylle ut tips-skjemaet. Hvis spamfilteret fungerer som det skal så er politiet minst 35% sikre på at tipsene vil komme til rett saksbehandler – før eller senere. Dette er imidlertid hele 20% høyere enn oppklarelsesraten på tyverier så politiet er i god tro om at tipsene publikum sender inn vil komme frem.”

Jeg synes oppriktig synd på Politiet og håper at saken om de savnede 28 millionene vil løse seg, at de skyldige blir funnet og stilt for retten slik at de får sin rettferdige straff.

Dersom ansvarlige for nettsiden hos politi.no føler behovet for å rydde opp i navigasjonsmenyene eller kanskje få et skikkelig design så skal vi i Tarantell gjøre vårt beste for å hjelpe i denne vanskelige stund. Vi vet jo alle hvor ille den forrige nettsiden så ut og hvordan det må ha vært å leve med denne i 8 lange år. Det kan heller ikke være lett for Storberget å legge frem denne “nye” nettsiden nå som det er snart er valg og greier.

Våre designere og interaksjonsdesignere har (så vidt vi vet) plettfri vandel, og ingen kjører moped, så det skal nok gå helt fint.

Vi vil ta politi.no i nærmere ettersyn i løpet av uken for å se omfanget av skadene og gi en litt grundigere gjennomgang av hva dette nye nettstedet har blitt til og hvorfor det kan ha kostet 28 millioner kroner. Vel, det med pengene blir vel uansett et mysterium, men vi skal iallfall gi en gjennomgang!

PS! OG siden vi snakker om politiet så kanskje jeg bør legge til at mitt syn er kanskje ikke i overenstemmelse med min arbeidsgiver og at mine meninger er mine egne (selv om jeg føler meg på relativt trygg grunn her)

Det er gjort flere forsøk på effektiv bruk av sosiale medier i e-handel. Brukernes mulighet til egen involvering i markedsføring og vurdering av produkter viser seg nå å være stor bidragsyter til høy konverteringsrate. Nettbutikkenes evne til å kapitalisere på sosiale medier blir derfor en suksessfaktor, men hvordan dette vil påvirke de sosiale mediers natur gjenstår å se.

Les hele artikkelen

Det er sjelden jeg skryter av noe. For sjelden. Jeg er mer glad i å klage over ting. Noen ganger må jeg imidlertid innse at skryt er på sin plass.

For noen år siden lagde jeg en site for en venn av meg, hvor vi benyttet webhotell fra Domeneshop.no. I den senere tid har kompisen min hatt ganske dårlig økonomi (han er kunstner, så det hører vel med til hverdagen).

Jeg står som administrator på domenet hans, så jeg registrerte at han fikk en purring på noe ubetalt tilbake i mars, eller der omkring.

Igår (29.juli) tikket det inn en mail fra Domeneshop om at nå var det 2 måneder siden forfall, og fakturaen var fortsatt ikke betalt. Konsekvensen av dette er at domenet blir midlertidig deaktivert. Ingen purregebyrer, ingen inkasso. Ved betaling, åpnes domenet igjen.

Jeg mailet Domeneshop kundeservice om hva som ville skje dersom betaling fortsatte å utebli, for å forsikre meg om at det ikke ville dukke opp noen overraskelser “down the road”. Responsen (som kom samme dag) var at, om det går lang nok tid, blir domenet slettet. Dette er jo i og for seg kjipt nok, men ingen urimelig ordning.

Det er mulig dette ikke er unikt for Domeneshop, og at andre aktører i samme bransje kjører samme policy, men jeg er over meg av begeistring for at noen i 2009 har så hyggelige betalingsrutiner.

En god multikanalstrategi inneholder mange tiltak og verktøy for å tilrettelegge for en sømløs handelopplevelse på tvers av kanalene. Det kanskje aller mest brukte verktøyet, ihvertfall for handelsbedrifter, er bestill på nettet og hent i butikk. Les hele artikkelen

Jeg snublet tilfeldigvis over en artikkel om emnekart i dag. Tittelen er “God web-design er emnekart” på digi.no og også på creunas blog.

I artikkelen hevdes det at nå tar det snart av for emnekart og grunnen er at følgende nettsteder har vunnet priser i det siste (alle er emnekartnettsteder): regjeringen.no, stortinget.no, skatteetaten.no og nå også visitnorway.com. Grunnen til at emnekart er så fint er blant annet at:

- Det helt nødvendig å kaste den mentale forestillingen om webtjenesten som et hierarki der forsiden er eneste inngang. I stedet må det dyrkes frem tydelige seksjonssider og navigasjons- og knutepunkter som kan bli tjenestens nye innganger, forklarer Jørgensen.

Dette kan jeg like. Det er bra at man innser at forsiden ikke er den viktigste siden på nettstedet (for alle)! Seksjoner nettstedet, strukturer det i mindre områder slik at det er lettere å få oversikt for brukeren. MEN jeg synes at emnekartnettsteder mangler det menneskelige aspektet som gjør at man redaksjonelt/manuelt vurderer noe som relevant evt. irrelevant til den artikkelen man leser. Den mennesklige vurderingen av relevanse ville kunne redusere mengden av (irrelevante eller svakt relevante) linker som knyttes til enhver artikkel. Les hele artikkelen

(Jeg skrev et blogginnlegg tidligere som omhandlet 7 regler for god menystruktur og navigasjon. Her er forklaringen på regel nr. 1: Lag et navigasjonskonsept som er lett å forstå for brukerne!)

Hovednavigasjonen skal raskt kunne si brukeren hva nettstedet handler om. Jeg trekke frem 3 ulike menyvarianter for å illustrere hvorfor dette er viktig:

• Triggerordnavigasjon (god praksis)
• Mystery Meat navigation (dårlig praksis)
• Generelle/generiske menyer (dårlig praksis)

Jeg vil gå igjennom disse variantene etter tur og beskrive hvordan dette påvirker brukernes forståelse av et nettsted. Men først vil jeg minne om at menynavigasjon er ikke det viktigste virkemidlet man har på et nettsted for å få brukerne til få finne frem. Innholdet er langt viktigere – hvordan man har strukturert innholdet, hvordan man skriver overskrifter, hvor lett det er å få oversikt mm.

Les hele artikkelen

20 mars 2009 bestemte designer Douglas Bowman seg for at nok var nok, han orket ikke å jobbe som designer i Google lengre. Hver gang en designendring ble foreslått ble det testet “til døde” før endelig design ble valgt. Som han selv sider det på sin blogg:

Yes, it’s true that a team at Google couldn’t decide between two blues, so they’re testing 41 shades between each blue to see which one performs better. I had a recent debate over whether a border should be 3, 4 or 5 pixels wide, and was asked to prove my case.

Jeg leste nettopp en artikkel som jeg synes var veldig bra i forhold til problemet som Douglas Bowman hadde. Les Bowman vs Google? Why Data and Design Need Each Other. I konklusjonen på denne artikkelen sier Tom Chi:

The interplay of all disciplines (engineering, design, research, marketing, sales, QA, product, legal, customer care, etc) is where the magic happens. Metrics are an absolutely critical interface between disciplines, but when wielded and controlled by only one discipline they can greatly limit the potential of the others. Doug’s goodbye letter paints a picture of exactly this type of dysfunction. A company that empowers only engineers will primarily produce engineering innovation — a company where all disciplines are represented can innovate in several spheres at once.

Noen ganger oppstår det slike konflikter mellom utviklere og designerne og (bruker)testing brukt for å trekke brukerne inn som dommere i kampen. Ofte for å kåre en slags vinner. Hvis vi tenker litt over innholdet i artiklene jeg refererte til ovenfor, kan det hende at vi alle taper på en slik innstilling?

Jeg har ansvaret for brukertesting i Tarantell og ønsker å teste mye og ofte, men dette viser at det er veldig viktig at man velger riktig verktøy / brukertestmetode for å få de svarene man trenger.  Jeg vil prøve å skrive litt om det i mitt neste blogginnlegg. Stay tuned som det heter

(PS! Jeg twitrer under brukernavnet haakonha – vi twitres!)

Norgespremieren på filmen “Us Now” gikk av stabelen sist onsdag. I filmen intervjues skikkelser som Clay Shirky og Charles Leadbeater, profeter for den pågående revolusjonen innen “sosiale medier”, og vi introduseres for fortellinger som den om fotballaget som eies og styres av 33.000 nettbrukere. Til sammen tegner disse et bilde av en nedenfra-opp fremtid, hvor frivillige sammenslutninger over nettet har makten til å velte regjeringer og administrere nye typer organisasjoner. “Er vi klare for Facebook-demokratiet?” var arrangørenes spørsmål til debatten etterpå.

Mitt svar, etter å ha skrevet en masteroppgave om emnet, er “ikke ennå”. Og problemet er ikke “oss” – brukere, borgere – og heller ikke “de” – presse, politikere, bedriftsledere – men snarere det at Facebook, Wikipedia, Blogger osv. er dårlig egnede som platformer for demokratiske vedtak. Mer om det, og om hva som kan gjøres, nedenfor.

Les hele artikkelen

Jeg og James Bjerkholt hadde gleden av å holde foredraget “The Power of Default” på Yggdrasilkonferansen på Lillehammer i år. Vårt foredrag handlet om hvordan vi har benyttet vår teori om The power of default samt Barry Schwartz teori om The paradox of choice for å lage ny fotobok for fotoknudsen.no.

Les hele artikkelen

 I forbindelse med endringer i IT-systemer og IT-infrastruktur er integrasjon mellom systemer ofte en tidkrevende øvelse. At forskjellige leverandører har forskjellig bakgrunn og kompetanse gjør også ofte at integrasjonsløsningene blir anderledes enn man forventer. For å unngå misforståelser er det viktig med gode illustrasjoner.

Illustrasjonene bør inneholde følgende informasjon:

• Hvilke data som flyter mellom systemene
• Hvilken teknologi som benyttes i integrasjonene
• Hvilket system som initierer koblingen

Tidligere har vi tegnet dette i forskjellige diagrammer, med og uten UML. Det har vært vanskelig å få nok informasjon inn i ett enkelt diagram uten å miste oversikten og lesbarheten. Flere diagrammer kan gi klarhet i hvert sitt perspektiv, men når det blir snakk om mange systemer og målbildet endrer seg ofte, kan det bli tidkrevende å holde de forskjellige diagrammene i samsvar med hverandre. Følgende notasjon gjør det mulig å tegne alle detaljene i ett enkelt diagram uten at det blir uoversiktlig.

Les hele artikkelen