Mandag 3. desember var en aldri så liten merkedag i norsk internettbransje, da Bransjerådet for søkemotormarkedsføring hadde sitt stiftelsesmøte. Nå skal det nemlig bli mulig å handle konsulenttjenester for å optimalisere sine nettjenester i trygg forvissning om at man ikke risikerer sanksjoner fra Google eller andre søkemotorer.

Bransjerådet skal ikke bare fremme kunnskap om fagområdet, men skal sikre at brukere og kunder i søkemotormarkedet ikke skal utsettes for feil type rådgivning. Medlemmer av rådet forplikter seg til å følge rådets regler for søkemotormarkedsføring, og annerkjenne vurderinger fra en egen klagenemd som skal vurdere eventuelle konflikter.

Det kan kanskje virke rart at man ser behovet for å etablere et bransjeråd for søkemotormarkedsføring, herunder søkemotoroptimalisering (SEO). Det er jo ikke akkurat Norges lover som brytes om man skulle forsøke seg på et kreativt grep for å få en høyere plassering i søkemotorene. Og i søkemotorenes tidlige barndom kunne man langt på vei si at dette ikke var verre enn å gå på epleslang. Regelbruddene var uskyldige, og langt på vei ufarlige.

Men i dag kontrollerer søkemotorene, med Google i spissen, nær sagt all trafikk som er basert på at brukere skal finne frem på internett. Søk er i følge Forrester og Georgia tech. GVU center kun overgått av e-post når det gjelder folks bruk av internett. Ikke minst har omfanget av innhold på nett blitt så formidabelt at vi er helt avhengige av at søkemotorer kan gi oss relevante treff på våre søk. Søkemotorene er med andre ord nødt til å slå hardt ned på forsøk på å manipulere regelsettet deres, hvis ikke vil deres produkt levere dårlig. Bedrifter er på sin side blitt helt avhengig av søkemotorene, og en utestengelse fra resultatlisten fordi man bryter regelsettet kan få fatale følger.

Det er med dette som utgangspunkt man må se på bransjerådets begrunnelse. Når arbeidet som skal utføres er av så kritisk art, både ovenfor søkemotorene og for bedriftene, er det en klar trygghetsfaktor at det nå finnes en tiltrodd tredjepart som man kan henvende seg til for å finne frem til seriøse leverandører og ikke minst grunnleggende informasjon om søkemotormarkedsføring.

I dagens Digi skriver de om den nyeste satsningen til Mozilla, Prism. En ny browser som kan kjøre programmer uavhengig av det tradisjonelle grensesnittet. I utgangspunktet en gammel idé i ny innpakning, men det ligger mer i dette enn kun å endre måten vi browser nettapplikasjonstjenester på.

Mozilla er nemlig ikke alene. Adobe Labs har for eksempel lansert sin nye plattform “Air” som gjør det mulig å lage fullverdige desktopapplikasjoner som kan samhandle helt eller delvis med webappliaksjoner. Et eksempel på dette er eBay sin beta desktop applikasjon, hvor man kan betjene hele sitt engasjement på auksjonstjenesten - offline. Så snart man er online vil informasjon fra din desktop syndikeres med den sentrale nettjenesten. Du kan også “surfe” og bruke den ordinære webtjenesten til eBay fra desktop applikasjonen.

Dette er på mange måter en “stille revolusjon”. For forbrukere er dette kun en utøkt service fra tjenesteleverandører vi benytter oss mye av. Tenk deg for eksempel nettbanktjenester utført på denne måten. Men for virksomheter kan de faktiske implikasjonene langt overgå det som ligger i bedre service.

Bedre service er bra, og vil sannsynligvis gi økt inntjening, eller bedre måloppnåelse for de det gjelder. Men enda viktigere er sikkerhetsaspektet. Browsere er ikke laget for sikkerhet, noe alle sikkerhetseksperter er smertefullt klar over. Flytter man applikasjoner til desktopen vil man ha helt nye muligheter til å tilby tjenester hvor man tar i bruk brukernes egne maskiner for å ivareta sikkerheten. Sikkerhetsutfordningene på nettet blir ikke borte ved hjelp av den desktop webapplikasjoner, men vi får et helt nytt sett med muligheter som tradisjonell browserhåndtering aldri vil kunne gi oss.

Og om ikke dette var nok, vil man kunne utnytte lokal prosessorkraft i stedet for å prosessere alt over egne servere. Dette gir mulighet for store innsparinger for virksomheter som tilbyr tung funksjonalitet i sine webapplikasjoner.

Min spådom - og jeg er ikke alene om den - er at desktop webapplikasjoner vil bli utviklet av virksomheter som har en stor masse av brukere som hyppig benytter seg av webløsninger med høye sikkerhetskrav og prosessering av store datamengder. Eksempler på dette kan være meglertjenester, nettbanker, webbaserte effektiviseringsverktøy osv.

Så langt ligger mye av utviklingen på dette området i softwareselskapenes lab avdelinger. Men det vil ikke vare lenge.

Bloggsfæren og utnyttelse av egen blogg burde ha en naturlig plass i enhver kommunikasjonsstrategi. Likevel er det svært få selskaper og virksomheter som har det. Mye av årsaken tror jeg ligger i mangelen på kjennskap. Ikke det at kommunikatører ikke kjenner til fenomenets eksistens, men de færreste kan redegjøre for bloggsfærens egenskaper og struktur utover de helt grunnleggende funksjonene knyttet til selve publiseringen.

Ser man overflatisk på en blogg så fremstår den som en rørende enkel webside. Det er tilsynelatende ingen navigasjonsstruktur utover løpende utlisting av artikler, og at det er en blogg avsløres av mulighetene til å legge inn kommentarer på hver enkelt artikkel. Det er lett å avvise så enkle løsninger når man har en påkostet og avansert webløsning fra før. Likevel er en slik avvisning et strategisk feilskjær.

En blogg er mer.

Dens enkelhet er dens fortrinn. En bloggs natur er å være hyppig oppdatert, og bestå av korte artikler. Det at den også innbyr til korte kommentarer fra leserne gjør at en artikkel har evne til å leve et lengre liv.

Bloggen er dessuten ikke alene. Dersom man går inn i bloggsfæren vil man oppdage et utrykk som heter “TrackBack”. Dette kan virke som en uskyldig og artig liten feature, men her ligger mye av kraften i bloggens natur. Trackbacking er nemlig verktøyet man bruker for å fortelle en annen blogg at man omtaler deres artikkel. Man trenger altså ikke å kommentere på selve bloggen der noe er skrevet, man kan lage sin egen artikkel - på sin egen blogg - og sette opp en trackback som henviser til artikkelen man omtaler, og ikke minst forteller eieren av denne bloggen at jeg følger opp dere artikkel. Og trackbacken kan følges av andre, og det kan opprettes nye trackbacks i den nye artikkelen osv. En artikkel som har nyhetens interesse kan dermed spre seg som tema og raskt etablere et innholdsunivers i bloggsfæren. Men ikke på samme måte som en nyhet sprer seg i ordinære medier, men som stadig voksende menings- og innholdsproduksjon omkring temaet.

Kombinerer man dette med RSS, og tar inn over seg søkemotorene som “elsker” blogger, så har man en sterk oppskrift på hvordan et lite frø kan vokse til å bli en skog av meninger og postinger som dominerer internett i løpet av svært kort tid.

Og det er her en kommunikasjonsansvarlig bør stille seg spørsmålet; hvem dominerer mitt innholdsunivers? Hvem er det Google finner når de søker på mine produkter, mine tjenester, temaene vi er interessert i å være synlige på? En ensom pressemelding på selskapets hjemmeside vil kunne virke som en dråpe i havet i forhold til blogsfærens omtale av samme tema. Selv med en god SEO håndtering, vil man kunne risikere at bloggerne vil oppnå høyere relevansrangering i Google enn din virksomhet.

Mange selskaper i verden har allerede hatt smertefulle erfaringer med bloggens kraft i forbindelse med kriser de har møtt, men bloggstrategi behøver ikke å kun henvises til kriseskuffen. Tvert i mot. Virksomheter bør etablere seg i bloggsfæren og aktivt gjøre seg tilgjengelig. Man bør overvåke bloggsfæren på samme måte som man overvåker tradisjonelt media, og man bør delta i samtalene rundt de temaene man mener man har noe å si og som er viktig for ens virksomhet.

Du kan være sikker på at samtalen du er interessert i pågår - spørsmålet du skal stille deg er om du skal la andre dominere ditt innholdsunivers. Men ikke prøv på juks. Kreative PR byråer har forsøkt å manipulere bloggsfæren ved å kjøpe seg innlegg, og masseprodusere blogginnlegg og kommentarer. Dét har vist seg å være en sikker vei til selvmål.

Tarantell deltok nylig på årets Javazone konferanse. Det er opprettet et nytt fotogalleri her på blogandtell for deg som liker å se sånt.

Når skapets posisjon skal diskuteres er det noen man skal lytte til mer enn andre. Når skapet heter webapplikasjoner og webteknologi så hører jeg etter når Martin Fowler og David Heinemeier Hansson snakker. Når ovenfornevnte størrelser snakker sammen og moderator heter Scott Hanselman, da setter jeg iTunes på repeat.
Read more »

Med introduksjonen av innebygde webkameraer i nyere (bærbare) datamaskiner - ihvertfall de fra en av de flinkeste produsentene - samt bedre internettforbindelser til folket, har screencasts (Sprakradet tilbyr ikke noen oversettelse pt. Skal sette Stephan på saken når han er tilbake fra ferie) slått mer og mer om seg som måte å presentere.. tja.. hva som helst, egentlig.. på. Det finnes vel ikke en Web 2.0-startup hvis hjemmeside ikke består av en eller flere screencasts som viser hvor enkelt programmet de selger fungerer. Og hvorfor ikke? Screencasts er etter min mening en glimrende måte å vise frem hvordan noe fungerer, den sparer milevis med dokumentasjon og inneholder få eller ingen unødvendige fra-markedsavdelingen-formuleringer om hvor fortreffelig produktet er for alle i hele verden, inklusive Lilleasien. De er rett på, viser hvordan man enklest mulig gjør sånn og slik, kommentarer tas opp med den innebygde mikrofonen, og med et minimum av redigering har man en fiks ferdig demo som viser det man har tenkt å vise.

Read more »

I en ellers triviell utarbeidelse av et tilbudsdokument viste deg seg nødvendig å formidle begrepet “graceful degradation” på en noe nærere språkform, henholdsvis Norsk. Begrepet hentyder, med positive fortegn, til et nettsteds håndtering av fravær av eller begrensning av enkelte teknologier. Et typisk eksempel vil være om et nettsted benytter seg av javascript men fortsatt fungerer alldeles tilfredstillende i nettlesere som opererer uten støtte for denne teknologien. Vi vil i dette eksemplet kunne si at nettstedet implementerer “graceful degradation”. Som begrep vil jeg si at jeg finner det både dekkende og imponerende utformet - men jeg kommer ikke utenom å påpeke at det er vanskelig å skrive, vanskelig å si og ikke minst vanskelig å påstå at er norsk.

Read more »

Vi bruker Wordpress til denne bloggen, og det later til at Wordpress foretrekker å ha separate RSS-feeds for innlegg og kommentarer. Jeg brukte Yahoo pipes som beskrevet av Harald til å lage en ny feed som slår sammen både innlegg og kommentarer.

Den nye newsfeeden finner du her: http://pipes.yahoo.com/pipes/pipe.info?_id=ir57ZM8f3BG4AVbOy6ky6g

Hvis du har tatt testen Hvem er du i Harry Potter, og svaret ble Hermine, så er det på tide å skaffe noen nye databøker som du kan lese i sommerferien. Her er noen forslag, sjekk ut Customer Reviews på Amazon for å se om de er noe for deg:

• Joel on Software: And on Diverse and Occasionally Related Matters That Will Prove of Interest to Software Developers, Designers, and Managers, and to Those Who, Whether by Good Fortune or Ill Luck, Work with Them in Some Capacity
• The Best Software Writing I: Selected and Introduced by Joel Spolsky
• Hackers and Painters: Big Ideas from the Computer Age

Apple har nettopp sluppet en betaversjon av Safari for Windows. Dette gjør livet litt enklere for utviklere og designere som kjører Windows og må teste nettsidene i Safari.

Å bruke Safari som hoved-nettleser på PCen er ikke anbefalt ennå, da det tross alt er en beta, og det er mye som ikke fungerer enda.

Hvorfor gjør Apple dette? Skal de prøve å ta over nettleser-markedet på Windows-plattformen? Sannsynligvis har dette med den kommende iPhone å gjøre. Safari blir nettleseren i iPhone, og Apple trenger nettsteder som ser bra ut i iPhone. Ved å gjøre Safari tilgjengelig for Windows-utviklere blir det litt enklere for utviklerne å passe på at nettsidene fungerer med iPhone også.

For Mac-brukere finnes det også en betaversjon av Safari 3.0. Etter å ha brukt denne litt kan jeg absolutt anbefale å installere den. Rendering og scrolling i nettsider går merkbart fortere på min Intel-baserte Mac.