Konferansen er et viktig møtepunkt for alle som er opptatt av hva som venter rundt neste hjørne på internett – samt en realitetssjekk på hva som fungerer (eller ikke fungerer) med dagens plattformer, løsninger og forretningskonsepter.

Vi har tatt med oss noen hovedtrender fra Web 2.0 Expo. Hver av dem en verdt en eller flere blogginnlegg, og vi vil komme nærmere tilbake til de enkelte trendene.

Here goes:

Trend #1 : Lokalisering er overalt

Utnyttelse av sosiale medier med lokaliseringstjenester er på alles lepper. De fremste tjenestene pr. nå er businessorienterte Foursquare og tamagotchi/pokemon-inspirerte Gowalla. Google og Facebook er på vei med sine konkurrerende tjenester, så dette skal bli et uoversiktlig landskap å orientere seg i. Det som dog er viktig å ta med seg er:

• Dialog mellom mennesker inneholder stedsinformasjon. Overhør en telefonsamtale på bussen og sjekk selv. Sosiale medier er fremfor alt om dialog, og disse mediene kommer følgelig til å oversvømmes av lokaliseringsinformasjon.
• Virksomheter ønsker å vite både hvem kundene er – og hvor de er. At man også kan bruke sosiale medier til å trekke kunder inn i de fysiske butikkene er ett av Foursquares verdiforslag.
• SFs svar på Ruter (BART) har brukt Foursquare for å øke antall reisende med offentlig kommunikasjon. I en kundeundersøkelse sier 19% av de spurte at de hadde reist med BART basert på en anbefaling fra en digital venn, og 38% syntes offentlig transport var “more fun” med mobile lokaliseringstjenester.

Lokaliseringstjenester kommer til å bli stort – og forhåpentligvis mer oversiktlig enn det er idag.

Trend #2 : HTML5 er den nye vinen

Hva skal man si? ALT kan gjøres i HTML5. Audio, video, skalerbar vektorgrafikk, 3D, SQL, webfonter etc. etc. Dette kan erstatte Flash, Silverlight og andre pluginbaserte utvidelser. De dårlige nyhetene er at implementeringen varierer kraftig fra nettleser til nettleser, og Microsoft er ikke på banen ennå. Vi står med andre ord foran flere år med browserkrig. Google har prøvd å imøtegå dette ved å lage en Chrome plugin til IE, noe som virker som et solid hopp tilbake til start.

En engstelig sjel i salen som prøvde å varsku om sikkerhets- og ytelsesproblemer fikk klar beskjed fra podiet: Toget har gått; standarden er vedtatt, framtiden er her og nå.

Så fikk vi se og høre Quake 2, spilt i nettleseren. Wow.

Trend #3 : Weboptimalisering

Ytelsesoptimalisering av websider gir høyere kundetilfredshet, økt konverteringsrate, mer aktive brukere – OG det er lønnsomt ift reduserte krav til infrastruktur og drift.

For å ta det siste først: Siden det å servere ut html-sider er noe av det tyngste infrastrukturen din gjør, har tjenester som Netflix og Shopster redusert henholdsvis antall servere og båndbredde til det HALVE ved å drive strukturert og helhetlig optimalisering av websidene. Sjekk ditt eget driftsbudsjett for å se hva gevinsten kunne vært? Forutsetningen for en slik kostnadsreduksjon er selvfølgelig at man har et stort antall brukere – og at man betaler for faktisk bruk av infrastrukturen (slik man gjør i skyen…).

Google og Yahoo! har foretatt undersøkelser med brukere som blir utsatt for dårlig ytelse. Begge undersøkelsene utsatte brukere for høyere og høyere forsinkelse i levering av websider. Undersøkelsene ble ikke framlagt, men en viktig lærdom fra Google sin undersøkelse er verdt å merke seg:

Google kjørte undersøkelsen med testgruppe og referansegruppe, der referansegruppen ikke ble utsatt for forsinkelser. Testgruppens adferd endret seg, i form av at brukerne ble mer passive, mindre villige til å fullføre oppgaver (=lavere konverteringsrate). Etter at forsinkelsen ble fjernet hadde gruppene fortsatt ulik adferd – i lang tid. Så lang tid at testgruppen ikke hadde fått gjenopprettet sitt aktivitetsnivå idet undersøkelsen ble avsluttet. Brukere som blir utsatt for forsinkelse blir passive, og det gir ingen umiddelbar effekt å rette feilen.

Ved dårlig servicenivå gjør man skade som varer lenge.

Virksomheter som har hatt suksess med weboptimalisering sier at verktøyene ikke trenger å være veldig sofistikerte. De trekker fram Yahoo! YSlow og Google Page Speed som gratiseksempler. Men et viktig suksesskriterie er at ytelsesparametrene ikke kan eies av IT alene: Alle de viktigste ytelsesparametrene må eies (og forstås) av forretningsenheter, markedsavdeling og ledelse. Først da kan man ta ut den forretningsmessige effekten.

Trend #4 : API’er på godt og vondt

Fra å snakke om mashups er dialogen og diskusjonen nå vendt til realitetene ved å eie, forvalte og bruke åpne API’er. Mantraet fra LinkedIn er: Planlegg godt, gjør ingen feil. Lett å si, men vanskelig å gjøre.

Twitter har hatt store problemer med sin autentiseringstjeneste, og har måttet tvinge brukerstedene av API’et over på ny løsning – rett og slett ved å skru av den gamle på et gitt tidspunkt. Resultatet ble at mange tjenester som baserte seg på twitter sluttet å virke, og feilsøking og feilretting rundt overgangen er fortsatt ikke avsluttet. Litt mer kundevennlige LinkedIn måtte ringe opp alle brukerstedene før de gjorde endringer. God service, men en så stor jobb at det nesten er vanskelig å forestille seg.

Lærdom1: Skal man etablere et åpent API må man betrakte brukerne av API’et som kunder, og behandle dem deretter. Å eie et API er å eie et produkt – lansering må planlegges nøye, og produktets livssyklus må analyseres før det settes ut i markedet.

Lærdom2: Skal man benytte et åpent API må man agere som kunde. Dette innebærer å registrere seg, og forholde seg til løpende dokumentasjons- og programendringer. Man må også ytelsesplanlegge og robustifisere sin egen løsning og kundedialog for situasjoner der API’et kan være utilgjengelig.

Trend #5 : Sosiale medier og CRM

Alle vil vite mer om hvorledes man kan benytte sosiale medier i aktiv bearbeiding av markedet og kundene – med økt salg som formål. Mange vil snakke om temaet, og har kloke ideer til hva man ikke bør gjøre. Nesten ingen har gode mønster/patterns for hvorledes gjøre dette i praksis.

Lærdom: Det er bedre å gjøre noe selv om man ikke ser en konkret og målbar positiv effekt, enn å gjøre ingenting og oppleve en konkret og målbar negativ effekt.

Trend #6 : Vi er alle (agile) webutviklere

Sett i lys av ovenstående trender blir webutvikling og kunnskap om tjenester og teknologier en felles møteplass for forretningsutviklere, systemeiere, markedsførere, designere og utviklere. Ingen kan melde seg ut av denne kunnskapssirkelen og fortsatt ha et realistisk håp om fantastiske resultater ved bruk av digital teknologi. Web 2.0 tilhører ingen rolle, avdeling eller virksomhet alene.

For å skape god effekt med mange involverte parter, satte konferansen søkelyset på hurtigd/agile/lean prosesser der man skaper verdi tidlig – og prioriterer hardt i forhold til egne krav. Levere lite & fort er bedre enn mye & sent.

Alt satt i system

I et forsøk på å sette disse trendene i en form for et system, skisset jeg raskt opp denne figuren på det man bare måtte ha med seg hjem fra San Francisco i mai i år: en iPad. Rundt en tredel av alle konferansedeltakerne hadde et brett, og på forespørsel fra plenumspodiet kom så godt som alle hender i været på spørsmålet: “Hvem har en iPhone?”. Tross denne Apple-dominansen var det slående at sympatien vektet tungt i favør av Adobe i spørsmålet rundt framtiden til Flash. Dette er kanskje også trender, men her har vi satt fokuset på forretningsutvikling på nett:

Kundeopplevelse og Web 2.0 trender

Og heldigvis, sier nå jeg. Det skulle tatt seg ut hvis jeg kunne skrive nrk.no/østlandssendingen (eller bare /østland), når det egentlig er P1-bastionen Ostlandssendingen jeg skal ha tak i. Eller Sørlandet. Eller Bodø. Eller Orkanger, Bergen, Tørdal, Brandt og så videre..

Ok, ironi og gamle referanser til side; Det er altså INGENTING som hindrer nettsteder i å ha normale norske bokstaver i URLene sine, bortsett fra i domenenavnet. Det er både lov og mulig og i høyeste grad anbefalt. Det kan hende at nettleseren din velger å oversette de norske tegnene til noen mye brukervennligere %F20-aktige kombinasjoner men dette begynner også å gi seg etter som nettleserne etterhvert passerer stemmeskiftet og blir voksne (i den grad det er noe tegn på at man er voksen). Mao: http://www.nrk.no/østland er en helt fin URL som jeg vil tro må være lettere å huske enn nevnte /ostland, selv om de sier ostland på radioen hver gang de vil ha folk inn på nettsidene.

De eneste nettbrukerne dette blir problematisk for, er alle som sitter på nettcafè i utlandet med kun spanske eller greske taster tilgjengelig. De må selvfølgelig få lov å komme frem ved å skrive /ostland, men for norske nettsteder med overvekt av norskspråklige lesere, så bør dette være unntaket snarere enn regelen. Det er vel enklere å lære de som behøver det, å bytte ut æ og å med a, og ø med o.

I tillegg synes jeg at brukerne skal få lov til å gjette adressen til den siden de er ute etter. Jeg ser ikke poenget med å prøve å oppdra leserne til å bruke den ene korrekte adressen til en side. Dette minner om et nettsted som er designet for å passe organisasjonen det beskriver, ikke publikum som bruker siden. På Apple sine nettsider kan jeg skrive inn hvilket som helst av ordene jeg forbinder med Apple og bli sendt til riktig side, selv om jeg ikke har truffet riktig URL. De har mao. gode aliaser som sender brukerne videre til riktig adresse. Hvis jeg f.eks. skal laste ned Itunes på norsk, skriver jeg apple.no/itunes og blir sendt til http://www.apple.com/no/itunes/. Siden jeg bruker en av disse voksne nettleserne (Safari for øyeblikket) så slipper jeg tilogmed å skrive http i starten av nettadressen, det er også et pluss.

404-sider er det siste punktet jeg kunne tenke meg å gjøre noe med. Disse opptrer som regel når noen har fulgt en gammel lenke, eller prøvd å være “smarte” ved å ta sjansen på at den URLen man har skrevet inn, er den rette. Jeg synes at ingen av disse tilfellene holder som gyldig grunn til å sende brukeren til 404-siden.

For det første, lenkene dine (dvs. nettadressene til innholdet ditt) må ikke inneholde spor av webrammeverket du bruker. Http://www.vg.no/artikkel.php?artid=5826064 er for eksempel ikke bra. Dette knytter VG for “evig og alltid” til php som implementasjonsrammeverk, og hvis du skal huske en ting fra dette innlegget så er det at PHP er ikke et rammeverk du vil være knyttet til spesielt lenge . Alternativt må nettstedet vedlikeholde mappinger mellom artiklers opprinnelige nettadresser og adressene de har i nettstedets nåværende publiseringssystem. Det er helt unødvendig at det må være slik, men det virker som om dette ikke har nok fokus i mange publiseringssystemer.

Som en siste foranstaltning for å unngå 404-sider så foreslår jeg at du gjør et søk på det som står i tittellinjen, etter domenenavnet, dersom du ikke kan finne ut at adressen som er skrevet inn, peker på et bestemt innhold. Dette er også forholdsvis enkelt å implementere, du må bare ha en “catch-all” funksjon til slutt i oversettelsen mellom URL og innholdsside, som kan starte søket. Tenk hvor fint det hadde vært å kunne skrive www.vg.no/Bjørn Dæhlie (med mellomrom OG æ og ø, ja!), og få opp et søketreff om en av Norges største idrettsmenn, istedenfor en 404-side bare fordi VG ikke har noen redaksjonelt sammensatt side om mannen?

En kort oppsummering som bonus til dere som har kommet dere helt hit:
Jeg vil ha følgende nettadresser implementert skikkelig:
http://www.nrk.no/østland
http://www.nrk.no/østlandssendingen
http://www.vg.no/film/mel-gibson-blir-pappa-igjen
http://www.vg.no/Bjørn Dæhlie