SAS har lansert “Reiseplanlegger” som de flagger som nyhet på www.sas.no og inviterer oss til å “Søk og bestill din neste reise med vår nye reiseplanlegger”.

Det er jo interessant å se hva store etablerte flyselskaper gjør for å møte konkurransen fra lavprisselskapene og en reiseplanlegger høres jo ut som et nyttig verktøy.

Jeg trenger en billett til Roma i slutten av juli og er svært motivert for å la SAS hjelpe meg med å planlegge reisen.

Møtet med reiseplanleggeren var mildt sagt skuffende.

Dette ser ut til at SAS har oppfunnet en ny og litt vanskeligere måte å bestille billetter på. Muligens for folk som velger reisemål etter alfabetisk rekkefølge? Det finnes kanskje en subkultur der ute som er ute etter selve flyreisen og ikke bryr seg om de ender opp i Alicante eller Alta?

Når jeg prøver meg på å velge Juli i menyen, sklir ukene elegant frem i menyen under og jeg velger den siste. Deretter scroller jeg ned til bunnen av siden der jeg finner Roma og syv ulike priser som jeg regner med at er ukedager…den tredje prisen var bra, jeg regner meg fram til at det er onsdag.

For å være sikker på at SAS og jeg tenker likt når det gjelder uker scroller opp til toppen av siden der ukedagene står, det stemmer.

Deretter scroller jeg ned igjen og velger onsdagen. Et slags tåkelag (eller kanskje det er aske) legger seg over siden, men ingenting skjer. Derfor trykker jeg på onsdagsprisen en gang til. Da forsvinner tåka men, jeg har fortsatt ikke fått bestillt meg en reise.

Jeg trykker på nytt igjen og tåka kommer tilbake, nå scroller jeg opp igjen og, heldigvis, ut av tåka kommer en boks der jeg kan velge hvor mange som skal reise. Jeg velger en voksen og to barn og trykker på vis flyavganger. Denne knappen tar meg til kjente omgivelser, to steg inn i den ordinære bestillingsprossesen hos SAS.

Akkurat i det jeg skal til å bestille ser jeg at avreise er i slutten av september, jeg husker tydelig at jeg valgte Juli. (det viser seg at velger jeg juli som måned får jeg automagisk et utvalg av uker i september å velge mellom…?!)

Juli i SAS-verdenen består av noen uker i september...

Jeg gir opp…

…og ender opp med å kjøpe billetten på riktig dato til 1/10 del av prisen på verdens styggeste nettside Ryanair.com.

Tarantell har i dag fanget et utdrag av en pressemelding som lyder slik:

“Politiet ble i dag utsatt for ran på høylys dag. De mistenkte stakk av med verdier for 28 millioner kroner og etterlot kun www.politi.no som eneste synlige spor.  Politiet etterlyser i dag en person som utga seg for å være designer, men som etter å ha brukt kun 30 minutter og noe som kan ha vært gamle frontpage maler fra tidlig 90-tallet, forsvant fra åstedet med et ukjent (men høyt) beløp. Vitner sier de så en mann i 19-årene gå ut av politihuset med krampelatter og en koffert som struttet av penger i det han hoppet på mopeden og kjørte avgårde i høy fart.

Videre leter politiet også etter sikkerhetseksperten de leide inn for å sørge for at tips og anmeldelser på nettstedet skulle bli behandlet på skikkelig måte – her har forbryteren kun satt opp noen enkle e-postskjemaer, tatt seg kraftig betalt og gått ut bakdøren.  Alle som måtte ha tips om denne saken bes gå på politi.no og fylle ut tips-skjemaet. Hvis spamfilteret fungerer som det skal så er politiet minst 35% sikre på at tipsene vil komme til rett saksbehandler – før eller senere. Dette er imidlertid hele 20% høyere enn oppklarelsesraten på tyverier så politiet er i god tro om at tipsene publikum sender inn vil komme frem.”

Jeg synes oppriktig synd på Politiet og håper at saken om de savnede 28 millionene vil løse seg, at de skyldige blir funnet og stilt for retten slik at de får sin rettferdige straff.

Dersom ansvarlige for nettsiden hos politi.no føler behovet for å rydde opp i navigasjonsmenyene eller kanskje få et skikkelig design så skal vi i Tarantell gjøre vårt beste for å hjelpe i denne vanskelige stund. Vi vet jo alle hvor ille den forrige nettsiden så ut og hvordan det må ha vært å leve med denne i 8 lange år. Det kan heller ikke være lett for Storberget å legge frem denne “nye” nettsiden nå som det er snart er valg og greier.

Våre designere og interaksjonsdesignere har (så vidt vi vet) plettfri vandel, og ingen kjører moped, så det skal nok gå helt fint.

Vi vil ta politi.no i nærmere ettersyn i løpet av uken for å se omfanget av skadene og gi en litt grundigere gjennomgang av hva dette nye nettstedet har blitt til og hvorfor det kan ha kostet 28 millioner kroner. Vel, det med pengene blir vel uansett et mysterium, men vi skal iallfall gi en gjennomgang!

PS! OG siden vi snakker om politiet så kanskje jeg bør legge til at mitt syn er kanskje ikke i overenstemmelse med min arbeidsgiver og at mine meninger er mine egne (selv om jeg føler meg på relativt trygg grunn her)

(Jeg skrev et blogginnlegg tidligere som omhandlet 7 regler for god menystruktur og navigasjon. Her er forklaringen på regel nr. 1: Lag et navigasjonskonsept som er lett å forstå for brukerne!)

Hovednavigasjonen skal raskt kunne si brukeren hva nettstedet handler om. Jeg trekke frem 3 ulike menyvarianter for å illustrere hvorfor dette er viktig:

• Triggerordnavigasjon (god praksis)
• Mystery Meat navigation (dårlig praksis)
• Generelle/generiske menyer (dårlig praksis)

Jeg vil gå igjennom disse variantene etter tur og beskrive hvordan dette påvirker brukernes forståelse av et nettsted. Men først vil jeg minne om at menynavigasjon er ikke det viktigste virkemidlet man har på et nettsted for å få brukerne til få finne frem. Innholdet er langt viktigere – hvordan man har strukturert innholdet, hvordan man skriver overskrifter, hvor lett det er å få oversikt mm.

Read more »

20 mars 2009 bestemte designer Douglas Bowman seg for at nok var nok, han orket ikke å jobbe som designer i Google lengre. Hver gang en designendring ble foreslått ble det testet “til døde” før endelig design ble valgt. Som han selv sider det på sin blogg:

Yes, it’s true that a team at Google couldn’t decide between two blues, so they’re testing 41 shades between each blue to see which one performs better. I had a recent debate over whether a border should be 3, 4 or 5 pixels wide, and was asked to prove my case.

Jeg leste nettopp en artikkel som jeg synes var veldig bra i forhold til problemet som Douglas Bowman hadde. Les Bowman vs Google? Why Data and Design Need Each Other. I konklusjonen på denne artikkelen sier Tom Chi:

The interplay of all disciplines (engineering, design, research, marketing, sales, QA, product, legal, customer care, etc) is where the magic happens. Metrics are an absolutely critical interface between disciplines, but when wielded and controlled by only one discipline they can greatly limit the potential of the others. Doug’s goodbye letter paints a picture of exactly this type of dysfunction. A company that empowers only engineers will primarily produce engineering innovation — a company where all disciplines are represented can innovate in several spheres at once.

Noen ganger oppstår det slike konflikter mellom utviklere og designerne og (bruker)testing brukt for å trekke brukerne inn som dommere i kampen. Ofte for å kåre en slags vinner. Hvis vi tenker litt over innholdet i artiklene jeg refererte til ovenfor, kan det hende at vi alle taper på en slik innstilling?

Jeg har ansvaret for brukertesting i Tarantell og ønsker å teste mye og ofte, men dette viser at det er veldig viktig at man velger riktig verktøy / brukertestmetode for å få de svarene man trenger.  Jeg vil prøve å skrive litt om det i mitt neste blogginnlegg. Stay tuned som det heter

(PS! Jeg twitrer under brukernavnet haakonha – vi twitres!)

Norgespremieren på filmen “Us Now” gikk av stabelen sist onsdag. I filmen intervjues skikkelser som Clay Shirky og Charles Leadbeater, profeter for den pågående revolusjonen innen “sosiale medier”, og vi introduseres for fortellinger som den om fotballaget som eies og styres av 33.000 nettbrukere. Til sammen tegner disse et bilde av en nedenfra-opp fremtid, hvor frivillige sammenslutninger over nettet har makten til å velte regjeringer og administrere nye typer organisasjoner. “Er vi klare for Facebook-demokratiet?” var arrangørenes spørsmål til debatten etterpå.

Mitt svar, etter å ha skrevet en masteroppgave om emnet, er “ikke ennå”. Og problemet er ikke “oss” – brukere, borgere – og heller ikke “de” – presse, politikere, bedriftsledere – men snarere det at Facebook, Wikipedia, Blogger osv. er dårlig egnede som platformer for demokratiske vedtak. Mer om det, og om hva som kan gjøres, nedenfor.

Read more »

Mye har vært tenkt, skrevet og misjonert om metodeverk for utvikling av programvare. Nå har Alan Cooper laget en interaktiv avhandling om hvorledes interaksjonsdesign og brukerorientert utvikling henger sammen med Agile, og hvorledes elementer fra dette (og andre) metodeverk kan bidra til større suksess med løsninger som skal brukes av mennesker.

Dette må være obligatorisk lesing for alle som bidrar til utvikling av programvare – enten man er produkteier, kunde, bruker, kravstiller, leder, interaksjonsdesigner, systemarkitekt, programmerer eller tester. Og for en gangs skyld er jeg ganske overbevist om at alle kan enes om en felles referanseramme. Istedet for å starte en ny debatt om hva som er det ene, korrekte svaret.

Nyt bildene, nyt innsikten – dette er nesten magisk:

http://www.cooper.com/journal/agile2008/

Jeg rekker dessverre ikke sjekke Sprakradet for adekvate norske oversettelser til den usedvanlig norwengelske overskriften akkurat nå, så til dere som er sensitive for sånt; min uforbeholdne unnskyldning.

Nuvel. Vi i Tarantell, som utviklere av nettløsninger, er nødt for å holde oss oppdatert om trender og retninger på nett. Og den kanskje hyggeligste trenden om dagen, er at internett går tilbake til røttene. Og da snakker vi helt tilbake til port 80 eller der omkring. Dette vil si at de standardene som ligger til grunn for internett, blir viktigere og viktigere å følge. Så på en måte kan vi si at web 2.0 (som ligger ute nå), har en mye bedre forankring i den opprinnelige wwwebben enn det web 1.0 hadde. Web 1.0 dreide seg i stor grad om å forsøke å omgå eller ikke ta hensyn til disse konvensjonene. JSF og .NET-rammeverkene som fremdeles er hhv. Sun og Microsofts anbefalte plattformer, er gode eksempler på dårlig bruk av internettstandarder. Jeg skal gå i detaljer om dette emnet ved senere anledning, denne gangen ville jeg bare opplyse om et tillegg til Firefox (tillegg heter det ja, bør oppdatere tittellinjen kanskje..) som gjør det enklere å utvikle grid-basert layout. Evt. rutenettbasert (sic) om du vil (jeg vil grid-basert i dag).

Read more »

Les mer linker er på vei ut og det er flere grunner til dette. Min påstand:

Å ha “les mer” lenker på dine artikler og nyhetsartikler er like dumt som å ha et stort skilt som peker på dørhåndtaket på din utgangsdør hvor det står ”åpnes her”. (I de aller fleste tilfeller er dette åpenbart – medmindre du har kamuflert dørhåndtaket på en slik måte at dine gjester ikke skjønner at det er et dørhåndtak, da er et skilt ok – medmindre du ikke vil at de skal skjønne at det er en dør, da bør du droppe skiltet…. men nok om det!).

Mitt poeng er bare at dersom noe ser ut som en lenke så VET brukerne dine at det er klikkbart og at hvis man klikker på noe så skjønner de også at de kan lese mer om dette. En person som aldri har benyttet nettet før lærer seg to ting relativt raskt:

Read more »

Hvert eneste prosjekt jeg har vært involvert i som informasjonsarkitekt og brukervennlighetsekspert har på en eller annen måte handlet om å sørge for at brukerne får riktig informasjon til riktig tid. Menystrukturen på nettstedet (eller applikasjonen) er alltid et diskusjonstema i prosjektene.

Det finnes naturlig nok mye faglitteratur på temaet og trender kommer og går mht. hva som er “riktig”. De fleste har kanskje hørt om regelen som sier at man ikke skal ha mer enn 7 +-2 menypunkter? Opprinnelsen til denne regelen er fra en artikkel publisert i 1956 av George A. Miller som var en undersøkelse av korttidshukommelsen til ungdommer (se også en kort forklaring av teorien på Wikipedia). Jeg var senest på et U11 seminar i Boston i fjor hvor Gerry McGovern gjentok denne regelen og mente at den fremdeles gjelder for navigasjon. Det er bare en liten hake ved hele greia, man trenger aldri å huske/memorere en navigasjonsmeny – man skal bare kunne vite sånn cirka hvordan nettstedet er organisert og så scanne seg frem til riktig menypunkt! Derfor er det meningsløst å ha en regel som går på at man må begrense menyer til antall menypunkter som folk antas å kunne memorere selv. Lengden på hovedmenyen er stort sett aldri et problem i seg selv, men hvis du bryter en av mine sju regler for god menystruktur så vil du oppleve at brukerne dine får problemer. Garantert!

OK. Nok prat. Her er mine 7 regler for god menystruktur og navigasjon:

1. Lag et navigasjonskonsept som er lett å forstå for brukerne!
2. Finn en god balanse mellom bredde og dybde!
3. Menypunktene skal være på samme logiske nivå!
4. Det skal ikke være vanskelig for brukeren å velge menypunkt på toppnivå!
5. Ikke bruk fagutrykk i hovednavigasjonen!
6. Baser navigasjonen på nettstedet på ett hovedprinsipp for navigasjon, men tilby flere innganger til samme informasjon!
7. Vær konsistent!

Jeg vil gjerne ha kommentarer på disse reglene og hvis det er noe jeg har glemt så vil jeg gjerne vite om det også

Jeg vil prøve å uttdype disse reglene en etter en i blogginnlegg her på blogandtell.no og linke disse opp til denne artikkelen.

Morten Hjerde i mBricks har blogget om at Nokia har laget noen fine små filmsnutter om hvordan de ser for seg fremtidens mobilteknologi. Og her snakker vi ikke funksjoner som blir vist på neste års Elkjøp-messe (eller er det Expert? Jeg mener de som er oransje ihvertfall..), her snakker vi..tja.. neste år der igjen? Neste uke? I tide til julesalget? Det er litt vanskelig å tidfeste når fremtiden inntreffer for tiden synes jeg..
Read more »