Jeg rekker dessverre ikke sjekke Sprakradet for adekvate norske oversettelser til den usedvanlig norwengelske overskriften akkurat nå, så til dere som er sensitive for sånt; min uforbeholdne unnskyldning.

Nuvel. Vi i Tarantell, som utviklere av nettløsninger, er nødt for å holde oss oppdatert om trender og retninger på nett. Og den kanskje hyggeligste trenden om dagen, er at internett går tilbake til røttene. Og da snakker vi helt tilbake til port 80 eller der omkring. Dette vil si at de standardene som ligger til grunn for internett, blir viktigere og viktigere å følge. Så på en måte kan vi si at web 2.0 (som ligger ute nå), har en mye bedre forankring i den opprinnelige wwwebben enn det web 1.0 hadde. Web 1.0 dreide seg i stor grad om å forsøke å omgå eller ikke ta hensyn til disse konvensjonene. JSF og .NET-rammeverkene som fremdeles er hhv. Sun og Microsofts anbefalte plattformer, er gode eksempler på dårlig bruk av internettstandarder. Jeg skal gå i detaljer om dette emnet ved senere anledning, denne gangen ville jeg bare opplyse om et tillegg til Firefox (tillegg heter det ja, bør oppdatere tittellinjen kanskje..) som gjør det enklere å utvikle grid-basert layout. Evt. rutenettbasert (sic) om du vil (jeg vil grid-basert i dag).

Read more »

Her er linkene til noen av demoene jeg viste på foredraget “Teknologi for rike webanvendelser” på Software 2008 den 13. februar 2008.

• Ajax: Telenor produktveiviser. Klikk på “Bestill”-knappen for å starte produktveiviseren.
• Ajax rammeverk: Rico
• Ajax rammeverk: Yahoo User Interface Library. Eksempel på faner der back-knappen virker.
• Flash: Jøtul
• Flex Component Explorer
• Flex: Picnik bildebehandler
• Flex: Buzzword tekstbehandler
• Air runtime og eksempelapplikasjoner
• Silverlight runtime og eksempelapplikasjoner
• Silverlight: Golden Globe
• Java applet: Boids
• Google Web Toolkit: Kitchen Sink
• Google Web Toolkit: Mail

I dagens Digi skriver de om den nyeste satsningen til Mozilla, Prism. En ny browser som kan kjøre programmer uavhengig av det tradisjonelle grensesnittet. I utgangspunktet en gammel idé i ny innpakning, men det ligger mer i dette enn kun å endre måten vi browser nettapplikasjonstjenester på.

Mozilla er nemlig ikke alene. Adobe Labs har for eksempel lansert sin nye plattform “Air” som gjør det mulig å lage fullverdige desktopapplikasjoner som kan samhandle helt eller delvis med webappliaksjoner. Et eksempel på dette er eBay sin beta desktop applikasjon, hvor man kan betjene hele sitt engasjement på auksjonstjenesten - offline. Så snart man er online vil informasjon fra din desktop syndikeres med den sentrale nettjenesten. Du kan også “surfe” og bruke den ordinære webtjenesten til eBay fra desktop applikasjonen.

Dette er på mange måter en “stille revolusjon”. For forbrukere er dette kun en utøkt service fra tjenesteleverandører vi benytter oss mye av. Tenk deg for eksempel nettbanktjenester utført på denne måten. Men for virksomheter kan de faktiske implikasjonene langt overgå det som ligger i bedre service.

Bedre service er bra, og vil sannsynligvis gi økt inntjening, eller bedre måloppnåelse for de det gjelder. Men enda viktigere er sikkerhetsaspektet. Browsere er ikke laget for sikkerhet, noe alle sikkerhetseksperter er smertefullt klar over. Flytter man applikasjoner til desktopen vil man ha helt nye muligheter til å tilby tjenester hvor man tar i bruk brukernes egne maskiner for å ivareta sikkerheten. Sikkerhetsutfordningene på nettet blir ikke borte ved hjelp av den desktop webapplikasjoner, men vi får et helt nytt sett med muligheter som tradisjonell browserhåndtering aldri vil kunne gi oss.

Og om ikke dette var nok, vil man kunne utnytte lokal prosessorkraft i stedet for å prosessere alt over egne servere. Dette gir mulighet for store innsparinger for virksomheter som tilbyr tung funksjonalitet i sine webapplikasjoner.

Min spådom - og jeg er ikke alene om den - er at desktop webapplikasjoner vil bli utviklet av virksomheter som har en stor masse av brukere som hyppig benytter seg av webløsninger med høye sikkerhetskrav og prosessering av store datamengder. Eksempler på dette kan være meglertjenester, nettbanker, webbaserte effektiviseringsverktøy osv.

Så langt ligger mye av utviklingen på dette området i softwareselskapenes lab avdelinger. Men det vil ikke vare lenge.

Når tilgjengelighet nedprioriteres i webutviklingsprosjekter begrunnes det gjerne med at blinde ikke vil ha utbytte av løsningen uansett, eller at det er en så liten andel brukere som er blinde at det ikke er økonomisk viktig å ta hensyn til denne målgruppen. Det er lettvint å nedprioritere tilgjengelighet, for da slipper man å ta hensyn til retningslinjene fra WAI, som noen mener setter så strenge rammer at løsningen blir kjedelig.

Tilgjengelighet på nett har mange navn: ”Universell utforming”, ”design for alle”, ”inkluderende design” og ”tilgjengelighet for alle”. Men ”design for de blinde” er ikke så vanlig som synonym for tilgjengelighet. Tilgjengelighet har altså en større målgruppe enn bare de som er blinde.  For å forstå viktigheten av tilgjengelighet må vi vite hvem som trenger tilgjengelighet. Hvor stor kundemasse lukker vi egentlig døra for når vi bestemmer oss for en løsning som ikke er tilgjengelig?

Read more »

Når skapets posisjon skal diskuteres er det noen man skal lytte til mer enn andre. Når skapet heter webapplikasjoner og webteknologi så hører jeg etter når Martin Fowler og David Heinemeier Hansson snakker. Når ovenfornevnte størrelser snakker sammen og moderator heter Scott Hanselman, da setter jeg iTunes på repeat.
Read more »

I en ellers triviell utarbeidelse av et tilbudsdokument viste deg seg nødvendig å formidle begrepet “graceful degradation” på en noe nærere språkform, henholdsvis Norsk. Begrepet hentyder, med positive fortegn, til et nettsteds håndtering av fravær av eller begrensning av enkelte teknologier. Et typisk eksempel vil være om et nettsted benytter seg av javascript men fortsatt fungerer alldeles tilfredstillende i nettlesere som opererer uten støtte for denne teknologien. Vi vil i dette eksemplet kunne si at nettstedet implementerer “graceful degradation”. Som begrep vil jeg si at jeg finner det både dekkende og imponerende utformet - men jeg kommer ikke utenom å påpeke at det er vanskelig å skrive, vanskelig å si og ikke minst vanskelig å påstå at er norsk.

Read more »