Jeg har vært på internett siden 1995. NRK har vært på internett siden 1996. Sammen har vi vært igjennom mye rart, fra <blink>-tagger via the single pixel gif til dagens myriade av AJAX, HTML5, CSS3 (hvis du bruker Opera ihvertfall) og andre mer eller mindre etablerte standarder. Det er bare en eneste regel som har overlevd tidens tann, nemlig det sunne og fornuftige mantraet om at man ikke kan ha æ,ø eller å i adressen til websider.

Og heldigvis, sier nå jeg. Det skulle tatt seg ut hvis jeg kunne skrive nrk.no/østlandssendingen (eller bare /østland), når det egentlig er P1-bastionen Ostlandssendingen jeg skal ha tak i. Eller Sørlandet. Eller Bodø. Eller Orkanger, Bergen, Tørdal, Brandt og så videre..

Ok, ironi og gamle referanser til side; Det er altså INGENTING som hindrer nettsteder i å ha normale norske bokstaver i URLene sine, bortsett fra i domenenavnet. Det er både lov og mulig og i høyeste grad anbefalt. Det kan hende at nettleseren din velger å oversette de norske tegnene til noen mye brukervennligere %F20-aktige kombinasjoner men dette begynner også å gi seg etter som nettleserne etterhvert passerer stemmeskiftet og blir voksne (i den grad det er noe tegn på at man er voksen). Mao: http://www.nrk.no/østland er en helt fin URL som jeg vil tro må være lettere å huske enn nevnte /ostland, selv om de sier ostland på radioen hver gang de vil ha folk inn på nettsidene.

De eneste nettbrukerne dette blir problematisk for, er alle som sitter på nettcafè i utlandet med kun spanske eller greske taster tilgjengelig. De må selvfølgelig få lov å komme frem ved å skrive /ostland, men for norske nettsteder med overvekt av norskspråklige lesere, så bør dette være unntaket snarere enn regelen. Det er vel enklere å lære de som behøver det, å bytte ut æ og å med a, og ø med o.

I tillegg synes jeg at brukerne skal få lov til å gjette adressen til den siden de er ute etter. Jeg ser ikke poenget med å prøve å oppdra leserne til å bruke den ene korrekte adressen til en side. Dette minner om et nettsted som er designet for å passe organisasjonen det beskriver, ikke publikum som bruker siden. På Apple sine nettsider kan jeg skrive inn hvilket som helst av ordene jeg forbinder med Apple og bli sendt til riktig side, selv om jeg ikke har truffet riktig URL. De har mao. gode aliaser som sender brukerne videre til riktig adresse. Hvis jeg f.eks. skal laste ned Itunes på norsk, skriver jeg apple.no/itunes og blir sendt til http://www.apple.com/no/itunes/. Siden jeg bruker en av disse voksne nettleserne (Safari for øyeblikket) så slipper jeg tilogmed å skrive http i starten av nettadressen, det er også et pluss.

404-sider er det siste punktet jeg kunne tenke meg å gjøre noe med. Disse opptrer som regel når noen har fulgt en gammel lenke, eller prøvd å være “smarte” ved å ta sjansen på at den URLen man har skrevet inn, er den rette. Jeg synes at ingen av disse tilfellene holder som gyldig grunn til å sende brukeren til 404-siden.

For det første, lenkene dine (dvs. nettadressene til innholdet ditt) må ikke inneholde spor av webrammeverket du bruker. Http://www.vg.no/artikkel.php?artid=5826064 er for eksempel ikke bra. Dette knytter VG for “evig og alltid” til php som implementasjonsrammeverk, og hvis du skal huske en ting fra dette innlegget så er det at PHP er ikke et rammeverk du vil være knyttet til spesielt lenge . Alternativt må nettstedet vedlikeholde mappinger mellom artiklers opprinnelige nettadresser og adressene de har i nettstedets nåværende publiseringssystem. Det er helt unødvendig at det må være slik, men det virker som om dette ikke har nok fokus i mange publiseringssystemer.

Som en siste foranstaltning for å unngå 404-sider så foreslår jeg at du gjør et søk på det som står i tittellinjen, etter domenenavnet, dersom du ikke kan finne ut at adressen som er skrevet inn, peker på et bestemt innhold. Dette er også forholdsvis enkelt å implementere, du må bare ha en “catch-all” funksjon til slutt i oversettelsen mellom URL og innholdsside, som kan starte søket. Tenk hvor fint det hadde vært å kunne skrive www.vg.no/Bjørn Dæhlie (med mellomrom OG æ og ø, ja!), og få opp et søketreff om en av Norges største idrettsmenn, istedenfor en 404-side bare fordi VG ikke har noen redaksjonelt sammensatt side om mannen?

En kort oppsummering som bonus til dere som har kommet dere helt hit:
Jeg vil ha følgende nettadresser implementert skikkelig:
http://www.nrk.no/østland
http://www.nrk.no/østlandssendingen
http://www.vg.no/film/mel-gibson-blir-pappa-igjen
http://www.vg.no/Bjørn Dæhlie

Her om dagen mottok vi følgende på telefon:

Tyskerne krever 945 piksler for at de skal kunne innarbeide det gylne snitt, men portugiserne står hardnakket på 925 og har allerede begynt å implementere… hva skal jeg gjøre? Hva er riktig?

Utsagnet oppsummerer kundens situasjon: Stor organisasjon med regionale aktører og egne meninger på kollisjonskurs med behovet for et enhetlig og konsistent design. Kunden har innsett at det sistnevnte gir både kommunikasjonsmessige og økonomiske gevinster, men får problemer i møte med tilsynelatende vilkårlig valgte tall som det plutselig er gått nasjonal prestisje i.

La oss passere nasjonal selvfølelse i stillhet: Hvordan velger du egentlig optimal bredde på en nettløsning? Svaret er, som med mye annet i livet, at det kommer an på. Heldigvis kommer det ikke an på så fryktelig mye, og vi skal se på det viktigste her. Read more »

Tarantell trenger (og har) hoder fulle av kunnskap. Vi oppfordrer alle andre der ute til å trenge (og ha) det samme, og bidrar denne gangen med litt av eget overskudd.

Vi har laget 4 PDF-er med uvurderlig informasjon til deg som driver med sånt som vi driver med, nemlig HTML/CSS, SEO og SOA.

Kan du riste av deg en 3-kolonners flytende sidelayout uten å bruke tabeller? Visste vi det ikke.

Har du full kontroll på hvordan elementene flyter på siden din? Hva med den høyrejusterte søkeboksen øverst? Hvordan har du tenkt å ordne den? Akkurat, ja.

SEO, hva tror du der? Er dere så høyt oppe på Google som dere skulle ønske? Ikke? Hmm..pussig

Heldigvis har du ihvertfall SOA-kunnskapene dine å falle tilbake på. Eller? Kan du ramse opp? Kanskje du bør lese videre da…
Read more »

Et problem som ofte oppstår for meg som liker å handle på nettet, er at produktene jeg bestiller svært ofte ikke ser ut som på bildet når de lander i postkassen min. Spesielt klær er aldri helt som jeg har forespeilet meg. Det er vanskelig å få et reelt inntrykk av et bilde av en bukse som ligger flatt på et hvitt gulv. Den ser i alle fall aldri slik ut når den kommer på mine ben.. Selv når det er bilde også inneholder en høy, slank og smilende modell er det vanskelig å danne seg et inntrykk av hvordan buksa egentlig ser ut på ”dødelige” mennesker.

Derfor ble jeg veldig glad da jeg kom over Elastic Paths blogg-innlegg om ”Ecommerce Innovations” der de tar for seg mange forskjellige nytenkende framgangsmåter i forskjellige kategorier innen ehandel. Spesielt dette med videopresentasjon av produkter fenget meg. Blogg-innlegget er basert på et webinar som blir lagt ut i nærmeste framtid, og anbefales i sin helhet. Her er noen av eksemplene fra bloggen som jeg likte spesielt:

Martin + Osa har en spennende måte å vise produktpakker på – ”Shop by outfit”. En modell viser hele antrekk for forskjellige settinger. En vidosnutt viser modellen som snur seg rundt og viser antrekket fra alle vinkler. Man kan velge å handle antrekket i sin helhet eller kun enkelte av plaggene, og man får velge størrelse og farge på hvert plagg man ønsker.

Den samme butikken har også en annen spennende måte å selge produktpakker på – “layer your own look”. Her kan man kle på sin egen utstillingsdukke, legge på klesplagg for klesplagg og sette sammen et helt antrekk som man enten kan sende til en venn på e-post eller kjøpe. Man får da opp alle produktene i en liste med mulighet for å velge størrelse og farge på hvert enkelt plagg.

Knicker picker selger undertøy for kvinner, og har valgt å legge vekt på en veldig levende presentasjon av sine produkter. Her velger man først en modell i ønsket størrelse ut fra enten øyemål eller faktiske mål (i mouseover) – en perfekt måte for menn å velge undertøy til dama på uten å huske alle disse vanskelige målene? Man kler så opp denne modellen i ønsket truse, bh, sportsundertøy, natt-tøy eller badetøy. For å gi et bedre inntrykk av hvordan undertøyet tar seg ut på modellen, kan man få henne til å gå fram og tilbake, snu seg rundt – og i sportsundertøy til og med jogge litt! For personlige produkter som det ellers er vanskelig å få inntrykk av ut fra et bilde er dette en veldig beskrivende framstilling av produktet, og gutta syntes selvfølgelig dette var veldig underholdende..

Gap har også valgt å vise sine jeans i videoformat. Her ser vi hvordan de forskjellige buksene ser ut på og i bevegelse, som gir en mer reelt inntrykk av produktet enn i de tradisjonelle stillbildene.

Jeg ble i alle fall inspirert til å shoppe litt nå..

Se hele webinaret hos Elastic Path: http://www.elasticpath.com/events/innovation/

Jeg rekker dessverre ikke sjekke Sprakradet for adekvate norske oversettelser til den usedvanlig norwengelske overskriften akkurat nå, så til dere som er sensitive for sånt; min uforbeholdne unnskyldning.

Nuvel. Vi i Tarantell, som utviklere av nettløsninger, er nødt for å holde oss oppdatert om trender og retninger på nett. Og den kanskje hyggeligste trenden om dagen, er at internett går tilbake til røttene. Og da snakker vi helt tilbake til port 80 eller der omkring. Dette vil si at de standardene som ligger til grunn for internett, blir viktigere og viktigere å følge. Så på en måte kan vi si at web 2.0 (som ligger ute nå), har en mye bedre forankring i den opprinnelige wwwebben enn det web 1.0 hadde. Web 1.0 dreide seg i stor grad om å forsøke å omgå eller ikke ta hensyn til disse konvensjonene. JSF og .NET-rammeverkene som fremdeles er hhv. Sun og Microsofts anbefalte plattformer, er gode eksempler på dårlig bruk av internettstandarder. Jeg skal gå i detaljer om dette emnet ved senere anledning, denne gangen ville jeg bare opplyse om et tillegg til Firefox (tillegg heter det ja, bør oppdatere tittellinjen kanskje..) som gjør det enklere å utvikle grid-basert layout. Evt. rutenettbasert (sic) om du vil (jeg vil grid-basert i dag).

Read more »

Her er linkene til noen av demoene jeg viste på foredraget “Teknologi for rike webanvendelser” på Software 2008 den 13. februar 2008.

• Ajax: Telenor produktveiviser. Klikk på “Bestill”-knappen for å starte produktveiviseren.
• Ajax rammeverk: Rico
• Ajax rammeverk: Yahoo User Interface Library. Eksempel på faner der back-knappen virker.
• Flash: Jøtul
• Flex Component Explorer
• Flex: Picnik bildebehandler
• Flex: Buzzword tekstbehandler
• Air runtime og eksempelapplikasjoner
• Silverlight runtime og eksempelapplikasjoner
• Silverlight: Golden Globe
• Java applet: Boids
• Google Web Toolkit: Kitchen Sink
• Google Web Toolkit: Mail

I dagens Digi skriver de om den nyeste satsningen til Mozilla, Prism. En ny browser som kan kjøre programmer uavhengig av det tradisjonelle grensesnittet. I utgangspunktet en gammel idé i ny innpakning, men det ligger mer i dette enn kun å endre måten vi browser nettapplikasjonstjenester på.

Mozilla er nemlig ikke alene. Adobe Labs har for eksempel lansert sin nye plattform “Air” som gjør det mulig å lage fullverdige desktopapplikasjoner som kan samhandle helt eller delvis med webappliaksjoner. Et eksempel på dette er eBay sin beta desktop applikasjon, hvor man kan betjene hele sitt engasjement på auksjonstjenesten – offline. Så snart man er online vil informasjon fra din desktop syndikeres med den sentrale nettjenesten. Du kan også “surfe” og bruke den ordinære webtjenesten til eBay fra desktop applikasjonen.

Dette er på mange måter en “stille revolusjon”. For forbrukere er dette kun en utøkt service fra tjenesteleverandører vi benytter oss mye av. Tenk deg for eksempel nettbanktjenester utført på denne måten. Men for virksomheter kan de faktiske implikasjonene langt overgå det som ligger i bedre service.

Bedre service er bra, og vil sannsynligvis gi økt inntjening, eller bedre måloppnåelse for de det gjelder. Men enda viktigere er sikkerhetsaspektet. Browsere er ikke laget for sikkerhet, noe alle sikkerhetseksperter er smertefullt klar over. Flytter man applikasjoner til desktopen vil man ha helt nye muligheter til å tilby tjenester hvor man tar i bruk brukernes egne maskiner for å ivareta sikkerheten. Sikkerhetsutfordningene på nettet blir ikke borte ved hjelp av den desktop webapplikasjoner, men vi får et helt nytt sett med muligheter som tradisjonell browserhåndtering aldri vil kunne gi oss.

Og om ikke dette var nok, vil man kunne utnytte lokal prosessorkraft i stedet for å prosessere alt over egne servere. Dette gir mulighet for store innsparinger for virksomheter som tilbyr tung funksjonalitet i sine webapplikasjoner.

Min spådom – og jeg er ikke alene om den – er at desktop webapplikasjoner vil bli utviklet av virksomheter som har en stor masse av brukere som hyppig benytter seg av webløsninger med høye sikkerhetskrav og prosessering av store datamengder. Eksempler på dette kan være meglertjenester, nettbanker, webbaserte effektiviseringsverktøy osv.

Så langt ligger mye av utviklingen på dette området i softwareselskapenes lab avdelinger. Men det vil ikke vare lenge.

Når tilgjengelighet nedprioriteres i webutviklingsprosjekter begrunnes det gjerne med at blinde ikke vil ha utbytte av løsningen uansett, eller at det er en så liten andel brukere som er blinde at det ikke er økonomisk viktig å ta hensyn til denne målgruppen. Det er lettvint å nedprioritere tilgjengelighet, for da slipper man å ta hensyn til retningslinjene fra WAI, som noen mener setter så strenge rammer at løsningen blir kjedelig.

Tilgjengelighet på nett har mange navn: ”Universell utforming”, ”design for alle”, ”inkluderende design” og ”tilgjengelighet for alle”. Men ”design for de blinde” er ikke så vanlig som synonym for tilgjengelighet. Tilgjengelighet har altså en større målgruppe enn bare de som er blinde.  For å forstå viktigheten av tilgjengelighet må vi vite hvem som trenger tilgjengelighet. Hvor stor kundemasse lukker vi egentlig døra for når vi bestemmer oss for en løsning som ikke er tilgjengelig?

Read more »

Når skapets posisjon skal diskuteres er det noen man skal lytte til mer enn andre. Når skapet heter webapplikasjoner og webteknologi så hører jeg etter når Martin Fowler og David Heinemeier Hansson snakker. Når ovenfornevnte størrelser snakker sammen og moderator heter Scott Hanselman, da setter jeg iTunes på repeat.
Read more »

I en ellers triviell utarbeidelse av et tilbudsdokument viste deg seg nødvendig å formidle begrepet “graceful degradation” på en noe nærere språkform, henholdsvis Norsk. Begrepet hentyder, med positive fortegn, til et nettsteds håndtering av fravær av eller begrensning av enkelte teknologier. Et typisk eksempel vil være om et nettsted benytter seg av javascript men fortsatt fungerer alldeles tilfredstillende i nettlesere som opererer uten støtte for denne teknologien. Vi vil i dette eksemplet kunne si at nettstedet implementerer “graceful degradation”. Som begrep vil jeg si at jeg finner det både dekkende og imponerende utformet – men jeg kommer ikke utenom å påpeke at det er vanskelig å skrive, vanskelig å si og ikke minst vanskelig å påstå at er norsk.

Read more »