Tarantell hadde fire deltakere på årets Web 2.0 Expo i San Francisco. Konferansen arrangeres to ganger i året (vår/høst i henholdsvis San Francisco og New York) i regi av O’Reilly media. Tema og bakgrunn for konferansen er Tim O’Reilly’s fellesbetegnelse web 2.0, der hovedformålet var å skape en felles terminologi for alt som endrer vår oppfatning av hva internett er, kan brukes til og hvorledes det påvirker både vår forretningdrift og våre liv.

Konferansen er et viktig møtepunkt for alle som er opptatt av hva som venter rundt neste hjørne på internett – samt en realitetssjekk på hva som fungerer (eller ikke fungerer) med dagens plattformer, løsninger og forretningskonsepter.

Vi har tatt med oss noen hovedtrender fra Web 2.0 Expo. Hver av dem en verdt en eller flere blogginnlegg, og vi vil komme nærmere tilbake til de enkelte trendene.

Here goes:

Trend #1 : Lokalisering er overalt

Utnyttelse av sosiale medier med lokaliseringstjenester er på alles lepper. De fremste tjenestene pr. nå er businessorienterte Foursquare og tamagotchi/pokemon-inspirerte Gowalla. Google og Facebook er på vei med sine konkurrerende tjenester, så dette skal bli et uoversiktlig landskap å orientere seg i. Det som dog er viktig å ta med seg er:

• Dialog mellom mennesker inneholder stedsinformasjon. Overhør en telefonsamtale på bussen og sjekk selv. Sosiale medier er fremfor alt om dialog, og disse mediene kommer følgelig til å oversvømmes av lokaliseringsinformasjon.
• Virksomheter ønsker å vite både hvem kundene er – og hvor de er. At man også kan bruke sosiale medier til å trekke kunder inn i de fysiske butikkene er ett av Foursquares verdiforslag.
• SFs svar på Ruter (BART) har brukt Foursquare for å øke antall reisende med offentlig kommunikasjon. I en kundeundersøkelse sier 19% av de spurte at de hadde reist med BART basert på en anbefaling fra en digital venn, og 38% syntes offentlig transport var “more fun” med mobile lokaliseringstjenester.

Lokaliseringstjenester kommer til å bli stort – og forhåpentligvis mer oversiktlig enn det er idag.

Trend #2 : HTML5 er den nye vinen

Hva skal man si? ALT kan gjøres i HTML5. Audio, video, skalerbar vektorgrafikk, 3D, SQL, webfonter etc. etc. Dette kan erstatte Flash, Silverlight og andre pluginbaserte utvidelser. De dårlige nyhetene er at implementeringen varierer kraftig fra nettleser til nettleser, og Microsoft er ikke på banen ennå. Vi står med andre ord foran flere år med browserkrig. Google har prøvd å imøtegå dette ved å lage en Chrome plugin til IE, noe som virker som et solid hopp tilbake til start.

En engstelig sjel i salen som prøvde å varsku om sikkerhets- og ytelsesproblemer fikk klar beskjed fra podiet: Toget har gått; standarden er vedtatt, framtiden er her og nå.

Så fikk vi se og høre Quake 2, spilt i nettleseren. Wow.

Trend #3 : Weboptimalisering

Ytelsesoptimalisering av websider gir høyere kundetilfredshet, økt konverteringsrate, mer aktive brukere – OG det er lønnsomt ift reduserte krav til infrastruktur og drift.

For å ta det siste først: Siden det å servere ut html-sider er noe av det tyngste infrastrukturen din gjør, har tjenester som Netflix og Shopster redusert henholdsvis antall servere og båndbredde til det HALVE ved å drive strukturert og helhetlig optimalisering av websidene. Sjekk ditt eget driftsbudsjett for å se hva gevinsten kunne vært? Forutsetningen for en slik kostnadsreduksjon er selvfølgelig at man har et stort antall brukere – og at man betaler for faktisk bruk av infrastrukturen (slik man gjør i skyen…).

Google og Yahoo! har foretatt undersøkelser med brukere som blir utsatt for dårlig ytelse. Begge undersøkelsene utsatte brukere for høyere og høyere forsinkelse i levering av websider. Undersøkelsene ble ikke framlagt, men en viktig lærdom fra Google sin undersøkelse er verdt å merke seg:

Google kjørte undersøkelsen med testgruppe og referansegruppe, der referansegruppen ikke ble utsatt for forsinkelser. Testgruppens adferd endret seg, i form av at brukerne ble mer passive, mindre villige til å fullføre oppgaver (=lavere konverteringsrate). Etter at forsinkelsen ble fjernet hadde gruppene fortsatt ulik adferd – i lang tid. Så lang tid at testgruppen ikke hadde fått gjenopprettet sitt aktivitetsnivå idet undersøkelsen ble avsluttet. Brukere som blir utsatt for forsinkelse blir passive, og det gir ingen umiddelbar effekt å rette feilen.

Ved dårlig servicenivå gjør man skade som varer lenge.

Virksomheter som har hatt suksess med weboptimalisering sier at verktøyene ikke trenger å være veldig sofistikerte. De trekker fram Yahoo! YSlow og Google Page Speed som gratiseksempler. Men et viktig suksesskriterie er at ytelsesparametrene ikke kan eies av IT alene: Alle de viktigste ytelsesparametrene må eies (og forstås) av forretningsenheter, markedsavdeling og ledelse. Først da kan man ta ut den forretningsmessige effekten.

Trend #4 : API’er på godt og vondt

Fra å snakke om mashups er dialogen og diskusjonen nå vendt til realitetene ved å eie, forvalte og bruke åpne API’er. Mantraet fra LinkedIn er: Planlegg godt, gjør ingen feil. Lett å si, men vanskelig å gjøre.

Twitter har hatt store problemer med sin autentiseringstjeneste, og har måttet tvinge brukerstedene av API’et over på ny løsning – rett og slett ved å skru av den gamle på et gitt tidspunkt. Resultatet ble at mange tjenester som baserte seg på twitter sluttet å virke, og feilsøking og feilretting rundt overgangen er fortsatt ikke avsluttet. Litt mer kundevennlige LinkedIn måtte ringe opp alle brukerstedene før de gjorde endringer. God service, men en så stor jobb at det nesten er vanskelig å forestille seg.

Lærdom1: Skal man etablere et åpent API må man betrakte brukerne av API’et som kunder, og behandle dem deretter. Å eie et API er å eie et produkt – lansering må planlegges nøye, og produktets livssyklus må analyseres før det settes ut i markedet.

Lærdom2: Skal man benytte et åpent API må man agere som kunde. Dette innebærer å registrere seg, og forholde seg til løpende dokumentasjons- og programendringer. Man må også ytelsesplanlegge og robustifisere sin egen løsning og kundedialog for situasjoner der API’et kan være utilgjengelig.

Trend #5 : Sosiale medier og CRM

Alle vil vite mer om hvorledes man kan benytte sosiale medier i aktiv bearbeiding av markedet og kundene – med økt salg som formål. Mange vil snakke om temaet, og har kloke ideer til hva man ikke bør gjøre. Nesten ingen har gode mønster/patterns for hvorledes gjøre dette i praksis.

Lærdom: Det er bedre å gjøre noe selv om man ikke ser en konkret og målbar positiv effekt, enn å gjøre ingenting og oppleve en konkret og målbar negativ effekt.

Trend #6 : Vi er alle (agile) webutviklere

Sett i lys av ovenstående trender blir webutvikling og kunnskap om tjenester og teknologier en felles møteplass for forretningsutviklere, systemeiere, markedsførere, designere og utviklere. Ingen kan melde seg ut av denne kunnskapssirkelen og fortsatt ha et realistisk håp om fantastiske resultater ved bruk av digital teknologi. Web 2.0 tilhører ingen rolle, avdeling eller virksomhet alene.

For å skape god effekt med mange involverte parter, satte konferansen søkelyset på hurtigd/agile/lean prosesser der man skaper verdi tidlig – og prioriterer hardt i forhold til egne krav. Levere lite & fort er bedre enn mye & sent.

Alt satt i system

I et forsøk på å sette disse trendene i en form for et system, skisset jeg raskt opp denne figuren på det man bare måtte ha med seg hjem fra San Francisco i mai i år: en iPad. Rundt en tredel av alle konferansedeltakerne hadde et brett, og på forespørsel fra plenumspodiet kom så godt som alle hender i været på spørsmålet: “Hvem har en iPhone?”. Tross denne Apple-dominansen var det slående at sympatien vektet tungt i favør av Adobe i spørsmålet rundt framtiden til Flash. Dette er kanskje også trender, men her har vi satt fokuset på forretningsutvikling på nett:

Kundeopplevelse og Web 2.0 trender

Så, du skal ha deg en iPad sier du? Kan knapt vente til den kommer ut? Vel, gru deg i stedet.. For verden trenger ikke en ny gadget, og særlig ikke denne. Her er hverdagen med iPad:

Jeg sitter og utforsker min flunkende nye gadget, og husker presentasjonsvideoene der Steve Jobs prøvde å se uanstrengt ut mens han holdt iPaden i én hånd og navigerte med den andre: Som om han demonstrerte en støvsuger som sugde som aldri før, men veide 100 kg og var fullstendig umanøvrerbar.

.. Nå skjønner jeg opphavet til Steves ansiktsuttrykk i disse videoene: Etter ti minutter har jeg nemlig et lignende et selv; jeg er blitt nummen i grepet, armen min verker og kjennes ut som den skal falle av, så jeg legger iFjøla i fanget.. Men den ligger ikke i fanget slik laptoppen min gjør, den ligger der bare flatt og butter hjelpeløst mot knærne mine. Jeg har lest at det finnes sittestillinger som fungerer, så jeg begynner å eksperimentere, og etter en halvtime har jeg kommet frem til noe som muligens kunne interessere Yogainstruktøren min.

Stuebordet blir neste sted for utprøving, og der fungerer den helt fint. Skjermen synes godt selv om jeg ser den på skrå nedenfra.. Helt til jeg setter på en film, og alle skuespillerne ser overvektige ut pga synsvinkelen. Et anfall av nostalgi kommer over meg; jeg minnes perioden da widescreen var nytt. Den blanke iPad-skjermen er også blitt fettete etter at jeg tidligere på dagen kombinerte et måltid kyllingvinger med litt lett websurfing.

Så der sitter jeg; prøver å få med meg handlingen i filmen med alle de feite folka, ettermiddagssola speiler seg i skjermen og suges inn i kyllingfett-fingeravtrykkene mine, og ryggen verker etter alt utforskningsarbeidet med sittestillinger.

Jeg vurderer å stable noen bøker for å støtte paden opp på høykant, men gir i stedet opp filmen. Min nyervervede gadget skuffer meg, og jeg vil blogge om det, har vaska meg på henda og tørka av skjermen, og er nå klar for å skrive touch på det lille iPad tastaturet. Etter å ha brukt ti minutter på å skrive en linje tekst, gir jeg opp også dette. Følgende har jeg dog klart å knote ned: “iPad er en flopp”, med hele tre utropstegn etter (jeg rakk ikke løfte fingeren i tide). Før jeg lukker nettleseren, stusser jeg over hva alle de små blå legoklossene er; der hvor det pleide å være video, animasjoner og denslags.. Men jeg ofrer det ingen videre tanke..

Frisk luft gir ofte et klarere hode, så jeg bestemmer meg for en tur i parken, blir stående og lure på hva jeg skal ta med meg: Laptop, iPad, iPhone, hoppetau.. eller kanskje bare en bok. Ny dings vinner soleklart foran gamle, men den går ikke akkurat i lomma, så laptop-bagen finnes frem, en MacBook Air fjernes, og iPaden legges oppi. Idet jeg slenger den over skuldra frydes jeg over at den er en hel halvkilo lettere enn med laptopen i, og at jeg sikkert ikke skal skrive noe, og derfor ikke trenger tastatur. Solen skinner og jeg er spent på hvordan skjermen tåler dette. Jeg har en bok jeg begynte å lese på Kindle, men denne tilbakestående dingsen som jeg trodde var en nyvinning (men det går jo ikke an å se film på den engang.. og hvem bryr seg om batterilevetid), den gikk i søpla samme dag som iPad gjorde entré..

Så der sitter jeg i parken, og tenker at det egentlig er ganske ok å bare se på vannsirklene som dannes i fontenen, duene som gomler kebabrester og heroinistene som står i hockeystilling og svaier i vinden..

Ingen trenger egentlig iPad når de har dette..

Det er nå en stund siden jeg har sett reklame på nett. Takket være diverse plugins til Firefox og andre moderne nettlesere, kan jeg skru av alt som plager meg. Her om dagen kom jeg imidlertid borti feil knapp, og vips ble jeg bomba av banner-ads. Jeg leste nyheter da dette uhellet inntraff, og eksempelet fra Aftenposten (ikke for å henge ut noen. De er vel hverken er bedre eller verre enn andre norske nettaviser) nedenfor viser hva jeg ble utsatt for. Banneret i bunnen fra Sparebank1 er spesielt interessant: Det ligger limt i bunnen av nettleserviduet, og følger meg hvor enn jeg scroller. Stilig! Tommelen opp til vedkommende som tenkte ut denne løsningen for ekstra-irritasjon-via-HTML-triksing.

Jeg tok også en skjermdump etter at jeg hadde skrudd reklamen av igjen.. Bare sånn for å sammenlikne.

Det finnes mer behagelige eksempler der ute, bl.a times.com/ , hvor de ser ut til å ha streng kontroll på hva som tillates av bannere. Resultatet er en behagelig side, hvor jeg orker å oppholde meg lenger.

Det er få som vil ha reklame. Bl.a undersøkelser fra papirverdenen* underbygger dette. I Bergen har de innført en løsning hvor man aktivt må takke ja hvis man vil ha reklame i postkassa. I Oslo popper det opp flere og flere “Nei takk til reklame” klistremerker. Jeg gjorde en test i oppgangen der jeg bor; jeg bestilte en bunke slike klistremerker, klistret opp ett selv, og la resten til fri disposisjon for naboene mine. Resultatet var naturligvis at omtrent samtlige klistret en lapp på sin postkasse også.

For papirverdenens del, er det også naturlig nok miljøhensyn involvert; man kan redde trær osv. Miljøhensyn er dog sannsynligvis ikke hovedmotivasjonen til å takke nei.

Det har dukket opp diverse måter å beskytte seg mot reklame i ulike kanaler; også per SMS (såvidt jeg vet ulovlig uten samtykke) E-post, Telefonsalg, etc.

TV står igjen som en av de mer problematiske.

Når det gjelder nettsider, er et viktig spørsmål: Når / hvis ad-blocking blir gjort enkelt og tilgjengelig nok for den gjengse bruker, hvem gidder å se reklame lenger?.. Hvis det plutselig var en tydelig knapp i nettleseren som sa “skru av reklame”.

Ikke at jeg tror at en slik knapp noengang vil dukke opp, men det hadde vært fint

*http://naturvern.no/aktuelt_og_nyheter/import/stort-flertall-oensker-ja-takk-ordning-paa-uadressert-reklame-article8625-796.html

Det er sjelden jeg skryter av noe. For sjelden. Jeg er mer glad i å klage over ting. Noen ganger må jeg imidlertid innse at skryt er på sin plass.

For noen år siden lagde jeg en site for en venn av meg, hvor vi benyttet webhotell fra Domeneshop.no. I den senere tid har kompisen min hatt ganske dårlig økonomi (han er kunstner, så det hører vel med til hverdagen).

Jeg står som administrator på domenet hans, så jeg registrerte at han fikk en purring på noe ubetalt tilbake i mars, eller der omkring.

Igår (29.juli) tikket det inn en mail fra Domeneshop om at nå var det 2 måneder siden forfall, og fakturaen var fortsatt ikke betalt. Konsekvensen av dette er at domenet blir midlertidig deaktivert. Ingen purregebyrer, ingen inkasso. Ved betaling, åpnes domenet igjen.

Jeg mailet Domeneshop kundeservice om hva som ville skje dersom betaling fortsatte å utebli, for å forsikre meg om at det ikke ville dukke opp noen overraskelser “down the road”. Responsen (som kom samme dag) var at, om det går lang nok tid, blir domenet slettet. Dette er jo i og for seg kjipt nok, men ingen urimelig ordning.

Det er mulig dette ikke er unikt for Domeneshop, og at andre aktører i samme bransje kjører samme policy, men jeg er over meg av begeistring for at noen i 2009 har så hyggelige betalingsrutiner.

OK, la oss tegne et lite bilde av hvordan situasjonen er nå. Vi er i november 2008 og er midt i en finanskrise som rammer de aller fleste av oss på en eller annen måte. For mange av oss er f.eks. boliglånsrenta noe man har begynt å følge nøye med på og det er “interessant” å se på hvilke strategier de ulike bankene velger når det gjelder å kommunisere mot kundene sine når de foretar sine opp og nedjusteringer.

DnB NOR har jo markert seg litt negativt i denne sammenheng ved å fremstå som “kjerringa mot strømmen” som setter renta opp når andre setter den ned. Det har vært en god del (negative) skriverier i mediene om dette og jeg har ikke tenkt å starte en debatt om hvorvidt DnB NORs rentestrategi er god eller dårlig, men følger med på den litt mer kommunikasjonsfaglige biten av denne historien.

Read more »

Web Eloquence har laget en nydelig liten oppskriftsbok på hvorledes skrive for web. Dersom man har liten tid og trenger retningslinjer og inspirasjon anbefales denne oppskriftsboken på hvorledes gjøre ditt eget innhold attraktivt og engasjerende:

www.webeloquence.co.uk

Det vet jeg du gjør. Men leser du på en annen måte online enn offline? Det gjør du nok. Men gjør måten du leser på online noe med måten og evnen din til å lese offline? Har din skumlesing av artikler, blogginnlegg og hyperlenker, stadig avbrutt av nye eposter og direktemeldinger, gjort noe med din evne til å konsentrere deg om en lengre tekst. Klarer du å lese et blogginnlegg som dette fra begynnelse til slutt?

Read more »

Yossi Vardi har en tankevekkende presentasjon på www.ted.com som omhandler det nye, store problemet i bransjen vår; lokal oppvarming. Glem kloden for et øyeblikk og se hvor galt det kan gå allerede hjemme på kontorpulten. Eller hvor vi nå velger å blogge fra..

http://www.youtube.com/watch?v=yhy1Vp9EFjc

Etter over ti år med hektisk internettbruk har jeg etterlatt meg digitale spor overalt. I disse dager er det populært å spenne opp skremmebilder av hva all denne informasjonen kan brukes til. Jeg bekymrer meg mer over et annet tenkt tilfelle: Hva skal skje med min digitale identitet når jeg dør? Read more »

Vi har vært deltagere i ulike inkarnasjoner av online communities fra tidenes morgen (i Internettsammenheng) hvor BBS og modem med en hastighet på 2400 baud (14 400 bits/s) regjerte mange gutterom rundt om i verden, til webbaserte forum for deling av interesser som er malen for dagens nettsamfunn. Det er en tendens som nå viser seg etter noen års erfaring med nettsamfunn at vi har en enorm vilje til å flytte oss fra sted til sted uten noen åpenbare grunner, som vi kommer tilbake til lenger ut i innlegget. Read more »