Tarantell har i dag fanget et utdrag av en pressemelding som lyder slik:

“Politiet ble i dag utsatt for ran på høylys dag. De mistenkte stakk av med verdier for 28 millioner kroner og etterlot kun www.politi.no som eneste synlige spor.  Politiet etterlyser i dag en person som utga seg for å være designer, men som etter å ha brukt kun 30 minutter og noe som kan ha vært gamle frontpage maler fra tidlig 90-tallet, forsvant fra åstedet med et ukjent (men høyt) beløp. Vitner sier de så en mann i 19-årene gå ut av politihuset med krampelatter og en koffert som struttet av penger i det han hoppet på mopeden og kjørte avgårde i høy fart.

Videre leter politiet også etter sikkerhetseksperten de leide inn for å sørge for at tips og anmeldelser på nettstedet skulle bli behandlet på skikkelig måte – her har forbryteren kun satt opp noen enkle e-postskjemaer, tatt seg kraftig betalt og gått ut bakdøren.  Alle som måtte ha tips om denne saken bes gå på politi.no og fylle ut tips-skjemaet. Hvis spamfilteret fungerer som det skal så er politiet minst 35% sikre på at tipsene vil komme til rett saksbehandler – før eller senere. Dette er imidlertid hele 20% høyere enn oppklarelsesraten på tyverier så politiet er i god tro om at tipsene publikum sender inn vil komme frem.”

Jeg synes oppriktig synd på Politiet og håper at saken om de savnede 28 millionene vil løse seg, at de skyldige blir funnet og stilt for retten slik at de får sin rettferdige straff.

Dersom ansvarlige for nettsiden hos politi.no føler behovet for å rydde opp i navigasjonsmenyene eller kanskje få et skikkelig design så skal vi i Tarantell gjøre vårt beste for å hjelpe i denne vanskelige stund. Vi vet jo alle hvor ille den forrige nettsiden så ut og hvordan det må ha vært å leve med denne i 8 lange år. Det kan heller ikke være lett for Storberget å legge frem denne “nye” nettsiden nå som det er snart er valg og greier.

Våre designere og interaksjonsdesignere har (så vidt vi vet) plettfri vandel, og ingen kjører moped, så det skal nok gå helt fint.

Vi vil ta politi.no i nærmere ettersyn i løpet av uken for å se omfanget av skadene og gi en litt grundigere gjennomgang av hva dette nye nettstedet har blitt til og hvorfor det kan ha kostet 28 millioner kroner. Vel, det med pengene blir vel uansett et mysterium, men vi skal iallfall gi en gjennomgang!

PS! OG siden vi snakker om politiet så kanskje jeg bør legge til at mitt syn er kanskje ikke i overenstemmelse med min arbeidsgiver og at mine meninger er mine egne (selv om jeg føler meg på relativt trygg grunn her)

Jeg snublet tilfeldigvis over en artikkel om emnekart i dag. Tittelen er “God web-design er emnekart” på digi.no og også på creunas blog.

I artikkelen hevdes det at nå tar det snart av for emnekart og grunnen er at følgende nettsteder har vunnet priser i det siste (alle er emnekartnettsteder): regjeringen.no, stortinget.no, skatteetaten.no og nå også visitnorway.com. Grunnen til at emnekart er så fint er blant annet at:

- Det helt nødvendig å kaste den mentale forestillingen om webtjenesten som et hierarki der forsiden er eneste inngang. I stedet må det dyrkes frem tydelige seksjonssider og navigasjons- og knutepunkter som kan bli tjenestens nye innganger, forklarer Jørgensen.

Dette kan jeg like. Det er bra at man innser at forsiden ikke er den viktigste siden på nettstedet (for alle)! Seksjoner nettstedet, strukturer det i mindre områder slik at det er lettere å få oversikt for brukeren. MEN jeg synes at emnekartnettsteder mangler det menneskelige aspektet som gjør at man redaksjonelt/manuelt vurderer noe som relevant evt. irrelevant til den artikkelen man leser. Den mennesklige vurderingen av relevanse ville kunne redusere mengden av (irrelevante eller svakt relevante) linker som knyttes til enhver artikkel. Read more »

20 mars 2009 bestemte designer Douglas Bowman seg for at nok var nok, han orket ikke å jobbe som designer i Google lengre. Hver gang en designendring ble foreslått ble det testet “til døde” før endelig design ble valgt. Som han selv sider det på sin blogg:

Yes, it’s true that a team at Google couldn’t decide between two blues, so they’re testing 41 shades between each blue to see which one performs better. I had a recent debate over whether a border should be 3, 4 or 5 pixels wide, and was asked to prove my case.

Jeg leste nettopp en artikkel som jeg synes var veldig bra i forhold til problemet som Douglas Bowman hadde. Les Bowman vs Google? Why Data and Design Need Each Other. I konklusjonen på denne artikkelen sier Tom Chi:

The interplay of all disciplines (engineering, design, research, marketing, sales, QA, product, legal, customer care, etc) is where the magic happens. Metrics are an absolutely critical interface between disciplines, but when wielded and controlled by only one discipline they can greatly limit the potential of the others. Doug’s goodbye letter paints a picture of exactly this type of dysfunction. A company that empowers only engineers will primarily produce engineering innovation — a company where all disciplines are represented can innovate in several spheres at once.

Noen ganger oppstår det slike konflikter mellom utviklere og designerne og (bruker)testing brukt for å trekke brukerne inn som dommere i kampen. Ofte for å kåre en slags vinner. Hvis vi tenker litt over innholdet i artiklene jeg refererte til ovenfor, kan det hende at vi alle taper på en slik innstilling?

Jeg har ansvaret for brukertesting i Tarantell og ønsker å teste mye og ofte, men dette viser at det er veldig viktig at man velger riktig verktøy / brukertestmetode for å få de svarene man trenger.  Jeg vil prøve å skrive litt om det i mitt neste blogginnlegg. Stay tuned som det heter

(PS! Jeg twitrer under brukernavnet haakonha – vi twitres!)

Her om dagen mottok vi følgende på telefon:

Tyskerne krever 945 piksler for at de skal kunne innarbeide det gylne snitt, men portugiserne står hardnakket på 925 og har allerede begynt å implementere… hva skal jeg gjøre? Hva er riktig?

Utsagnet oppsummerer kundens situasjon: Stor organisasjon med regionale aktører og egne meninger på kollisjonskurs med behovet for et enhetlig og konsistent design. Kunden har innsett at det sistnevnte gir både kommunikasjonsmessige og økonomiske gevinster, men får problemer i møte med tilsynelatende vilkårlig valgte tall som det plutselig er gått nasjonal prestisje i.

La oss passere nasjonal selvfølelse i stillhet: Hvordan velger du egentlig optimal bredde på en nettløsning? Svaret er, som med mye annet i livet, at det kommer an på. Heldigvis kommer det ikke an på så fryktelig mye, og vi skal se på det viktigste her. Read more »

Mye har vært tenkt, skrevet og misjonert om metodeverk for utvikling av programvare. Nå har Alan Cooper laget en interaktiv avhandling om hvorledes interaksjonsdesign og brukerorientert utvikling henger sammen med Agile, og hvorledes elementer fra dette (og andre) metodeverk kan bidra til større suksess med løsninger som skal brukes av mennesker.

Dette må være obligatorisk lesing for alle som bidrar til utvikling av programvare – enten man er produkteier, kunde, bruker, kravstiller, leder, interaksjonsdesigner, systemarkitekt, programmerer eller tester. Og for en gangs skyld er jeg ganske overbevist om at alle kan enes om en felles referanseramme. Istedet for å starte en ny debatt om hva som er det ene, korrekte svaret.

Nyt bildene, nyt innsikten – dette er nesten magisk:

http://www.cooper.com/journal/agile2008/

Jeg rekker dessverre ikke sjekke Sprakradet for adekvate norske oversettelser til den usedvanlig norwengelske overskriften akkurat nå, så til dere som er sensitive for sånt; min uforbeholdne unnskyldning.

Nuvel. Vi i Tarantell, som utviklere av nettløsninger, er nødt for å holde oss oppdatert om trender og retninger på nett. Og den kanskje hyggeligste trenden om dagen, er at internett går tilbake til røttene. Og da snakker vi helt tilbake til port 80 eller der omkring. Dette vil si at de standardene som ligger til grunn for internett, blir viktigere og viktigere å følge. Så på en måte kan vi si at web 2.0 (som ligger ute nå), har en mye bedre forankring i den opprinnelige wwwebben enn det web 1.0 hadde. Web 1.0 dreide seg i stor grad om å forsøke å omgå eller ikke ta hensyn til disse konvensjonene. JSF og .NET-rammeverkene som fremdeles er hhv. Sun og Microsofts anbefalte plattformer, er gode eksempler på dårlig bruk av internettstandarder. Jeg skal gå i detaljer om dette emnet ved senere anledning, denne gangen ville jeg bare opplyse om et tillegg til Firefox (tillegg heter det ja, bør oppdatere tittellinjen kanskje..) som gjør det enklere å utvikle grid-basert layout. Evt. rutenettbasert (sic) om du vil (jeg vil grid-basert i dag).

Read more »

Hvert eneste prosjekt jeg har vært involvert i som informasjonsarkitekt og brukervennlighetsekspert har på en eller annen måte handlet om å sørge for at brukerne får riktig informasjon til riktig tid. Menystrukturen på nettstedet (eller applikasjonen) er alltid et diskusjonstema i prosjektene.

Det finnes naturlig nok mye faglitteratur på temaet og trender kommer og går mht. hva som er “riktig”. De fleste har kanskje hørt om regelen som sier at man ikke skal ha mer enn 7 +-2 menypunkter? Opprinnelsen til denne regelen er fra en artikkel publisert i 1956 av George A. Miller som var en undersøkelse av korttidshukommelsen til ungdommer (se også en kort forklaring av teorien på Wikipedia). Jeg var senest på et U11 seminar i Boston i fjor hvor Gerry McGovern gjentok denne regelen og mente at den fremdeles gjelder for navigasjon. Det er bare en liten hake ved hele greia, man trenger aldri å huske/memorere en navigasjonsmeny – man skal bare kunne vite sånn cirka hvordan nettstedet er organisert og så scanne seg frem til riktig menypunkt! Derfor er det meningsløst å ha en regel som går på at man må begrense menyer til antall menypunkter som folk antas å kunne memorere selv. Lengden på hovedmenyen er stort sett aldri et problem i seg selv, men hvis du bryter en av mine sju regler for god menystruktur så vil du oppleve at brukerne dine får problemer. Garantert!

OK. Nok prat. Her er mine 7 regler for god menystruktur og navigasjon:

1. Lag et navigasjonskonsept som er lett å forstå for brukerne!
2. Finn en god balanse mellom bredde og dybde!
3. Menypunktene skal være på samme logiske nivå!
4. Det skal ikke være vanskelig for brukeren å velge menypunkt på toppnivå!
5. Ikke bruk fagutrykk i hovednavigasjonen!
6. Baser navigasjonen på nettstedet på ett hovedprinsipp for navigasjon, men tilby flere innganger til samme informasjon!
7. Vær konsistent!

Jeg vil gjerne ha kommentarer på disse reglene og hvis det er noe jeg har glemt så vil jeg gjerne vite om det også

Jeg vil prøve å uttdype disse reglene en etter en i blogginnlegg her på blogandtell.no og linke disse opp til denne artikkelen.

Jeg mottar veldig mange forespørsler om å publisere en sjekkliste over tiltak for å bedre synligheten i viktige kanaler som for eksempel Google. Det finnes veldig mye du kan gjøre selv med tanke på Søkemotoroptimalisering (SEO). I denne artikkelen tenkte jeg å gi dere hele 11 tips som kan hjelpe dere på veien.

Read more »

Vi har benyttet en rekke verktøy for å lage prototyper før man programmerer (og designer) nettløsninger.

Så langt har jeg benyttet følgende:

• Powerpoint
• Visio
• Word
• Dreamweaver
• Illustrator
• Axure
• Papir-skisser

Andre kollegaer har også jobbet med:

• Pdf prototype
• Photoshop
• Flash

Alle disse ulike variantene har styrker og svakheter, men for å komme med konklusjonen først: Axure Pro (4.6) er pr. i dag det beste verktøyet for å prototype nettløsninger i min mening.
Read more »

Når skapets posisjon skal diskuteres er det noen man skal lytte til mer enn andre. Når skapet heter webapplikasjoner og webteknologi så hører jeg etter når Martin Fowler og David Heinemeier Hansson snakker. Når ovenfornevnte størrelser snakker sammen og moderator heter Scott Hanselman, da setter jeg iTunes på repeat.
Read more »