Konferansen er et viktig møtepunkt for alle som er opptatt av hva som venter rundt neste hjørne på internett – samt en realitetssjekk på hva som fungerer (eller ikke fungerer) med dagens plattformer, løsninger og forretningskonsepter.

Vi har tatt med oss noen hovedtrender fra Web 2.0 Expo. Hver av dem en verdt en eller flere blogginnlegg, og vi vil komme nærmere tilbake til de enkelte trendene.

Here goes:

Trend #1 : Lokalisering er overalt

Utnyttelse av sosiale medier med lokaliseringstjenester er på alles lepper. De fremste tjenestene pr. nå er businessorienterte Foursquare og tamagotchi/pokemon-inspirerte Gowalla. Google og Facebook er på vei med sine konkurrerende tjenester, så dette skal bli et uoversiktlig landskap å orientere seg i. Det som dog er viktig å ta med seg er:

• Dialog mellom mennesker inneholder stedsinformasjon. Overhør en telefonsamtale på bussen og sjekk selv. Sosiale medier er fremfor alt om dialog, og disse mediene kommer følgelig til å oversvømmes av lokaliseringsinformasjon.
• Virksomheter ønsker å vite både hvem kundene er – og hvor de er. At man også kan bruke sosiale medier til å trekke kunder inn i de fysiske butikkene er ett av Foursquares verdiforslag.
• SFs svar på Ruter (BART) har brukt Foursquare for å øke antall reisende med offentlig kommunikasjon. I en kundeundersøkelse sier 19% av de spurte at de hadde reist med BART basert på en anbefaling fra en digital venn, og 38% syntes offentlig transport var “more fun” med mobile lokaliseringstjenester.

Lokaliseringstjenester kommer til å bli stort – og forhåpentligvis mer oversiktlig enn det er idag.

Trend #2 : HTML5 er den nye vinen

Hva skal man si? ALT kan gjøres i HTML5. Audio, video, skalerbar vektorgrafikk, 3D, SQL, webfonter etc. etc. Dette kan erstatte Flash, Silverlight og andre pluginbaserte utvidelser. De dårlige nyhetene er at implementeringen varierer kraftig fra nettleser til nettleser, og Microsoft er ikke på banen ennå. Vi står med andre ord foran flere år med browserkrig. Google har prøvd å imøtegå dette ved å lage en Chrome plugin til IE, noe som virker som et solid hopp tilbake til start.

En engstelig sjel i salen som prøvde å varsku om sikkerhets- og ytelsesproblemer fikk klar beskjed fra podiet: Toget har gått; standarden er vedtatt, framtiden er her og nå.

Så fikk vi se og høre Quake 2, spilt i nettleseren. Wow.

Trend #3 : Weboptimalisering

Ytelsesoptimalisering av websider gir høyere kundetilfredshet, økt konverteringsrate, mer aktive brukere – OG det er lønnsomt ift reduserte krav til infrastruktur og drift.

For å ta det siste først: Siden det å servere ut html-sider er noe av det tyngste infrastrukturen din gjør, har tjenester som Netflix og Shopster redusert henholdsvis antall servere og båndbredde til det HALVE ved å drive strukturert og helhetlig optimalisering av websidene. Sjekk ditt eget driftsbudsjett for å se hva gevinsten kunne vært? Forutsetningen for en slik kostnadsreduksjon er selvfølgelig at man har et stort antall brukere – og at man betaler for faktisk bruk av infrastrukturen (slik man gjør i skyen…).

Google og Yahoo! har foretatt undersøkelser med brukere som blir utsatt for dårlig ytelse. Begge undersøkelsene utsatte brukere for høyere og høyere forsinkelse i levering av websider. Undersøkelsene ble ikke framlagt, men en viktig lærdom fra Google sin undersøkelse er verdt å merke seg:

Google kjørte undersøkelsen med testgruppe og referansegruppe, der referansegruppen ikke ble utsatt for forsinkelser. Testgruppens adferd endret seg, i form av at brukerne ble mer passive, mindre villige til å fullføre oppgaver (=lavere konverteringsrate). Etter at forsinkelsen ble fjernet hadde gruppene fortsatt ulik adferd – i lang tid. Så lang tid at testgruppen ikke hadde fått gjenopprettet sitt aktivitetsnivå idet undersøkelsen ble avsluttet. Brukere som blir utsatt for forsinkelse blir passive, og det gir ingen umiddelbar effekt å rette feilen.

Ved dårlig servicenivå gjør man skade som varer lenge.

Virksomheter som har hatt suksess med weboptimalisering sier at verktøyene ikke trenger å være veldig sofistikerte. De trekker fram Yahoo! YSlow og Google Page Speed som gratiseksempler. Men et viktig suksesskriterie er at ytelsesparametrene ikke kan eies av IT alene: Alle de viktigste ytelsesparametrene må eies (og forstås) av forretningsenheter, markedsavdeling og ledelse. Først da kan man ta ut den forretningsmessige effekten.

Trend #4 : API’er på godt og vondt

Fra å snakke om mashups er dialogen og diskusjonen nå vendt til realitetene ved å eie, forvalte og bruke åpne API’er. Mantraet fra LinkedIn er: Planlegg godt, gjør ingen feil. Lett å si, men vanskelig å gjøre.

Twitter har hatt store problemer med sin autentiseringstjeneste, og har måttet tvinge brukerstedene av API’et over på ny løsning – rett og slett ved å skru av den gamle på et gitt tidspunkt. Resultatet ble at mange tjenester som baserte seg på twitter sluttet å virke, og feilsøking og feilretting rundt overgangen er fortsatt ikke avsluttet. Litt mer kundevennlige LinkedIn måtte ringe opp alle brukerstedene før de gjorde endringer. God service, men en så stor jobb at det nesten er vanskelig å forestille seg.

Lærdom1: Skal man etablere et åpent API må man betrakte brukerne av API’et som kunder, og behandle dem deretter. Å eie et API er å eie et produkt – lansering må planlegges nøye, og produktets livssyklus må analyseres før det settes ut i markedet.

Lærdom2: Skal man benytte et åpent API må man agere som kunde. Dette innebærer å registrere seg, og forholde seg til løpende dokumentasjons- og programendringer. Man må også ytelsesplanlegge og robustifisere sin egen løsning og kundedialog for situasjoner der API’et kan være utilgjengelig.

Trend #5 : Sosiale medier og CRM

Alle vil vite mer om hvorledes man kan benytte sosiale medier i aktiv bearbeiding av markedet og kundene – med økt salg som formål. Mange vil snakke om temaet, og har kloke ideer til hva man ikke bør gjøre. Nesten ingen har gode mønster/patterns for hvorledes gjøre dette i praksis.

Lærdom: Det er bedre å gjøre noe selv om man ikke ser en konkret og målbar positiv effekt, enn å gjøre ingenting og oppleve en konkret og målbar negativ effekt.

Trend #6 : Vi er alle (agile) webutviklere

Sett i lys av ovenstående trender blir webutvikling og kunnskap om tjenester og teknologier en felles møteplass for forretningsutviklere, systemeiere, markedsførere, designere og utviklere. Ingen kan melde seg ut av denne kunnskapssirkelen og fortsatt ha et realistisk håp om fantastiske resultater ved bruk av digital teknologi. Web 2.0 tilhører ingen rolle, avdeling eller virksomhet alene.

For å skape god effekt med mange involverte parter, satte konferansen søkelyset på hurtigd/agile/lean prosesser der man skaper verdi tidlig – og prioriterer hardt i forhold til egne krav. Levere lite & fort er bedre enn mye & sent.

Alt satt i system

I et forsøk på å sette disse trendene i en form for et system, skisset jeg raskt opp denne figuren på det man bare måtte ha med seg hjem fra San Francisco i mai i år: en iPad. Rundt en tredel av alle konferansedeltakerne hadde et brett, og på forespørsel fra plenumspodiet kom så godt som alle hender i været på spørsmålet: “Hvem har en iPhone?”. Tross denne Apple-dominansen var det slående at sympatien vektet tungt i favør av Adobe i spørsmålet rundt framtiden til Flash. Dette er kanskje også trender, men her har vi satt fokuset på forretningsutvikling på nett:

Kundeopplevelse og Web 2.0 trender

Vi vet det er mange som går med tanker om hva sosiale medier kan gjøre i en kommersiell sammenheng. I denne sammenhengen har vi i Tarantell fått en innsikt i hva brukeranbefalinger betyr for trafikken på et nettsted.

Figuren viser trafikktallene for denne bloggen: Vi har et jevnt og hyggelig besøk (som ikke er alt for imponerende). Og når kollega Øyvind Haagensen i juni får en omtale av ett av sine blogginnlegg på Din Side Økonomi, ser vi at besøkstallet for denne dagen er omtrent det dobbelte av vanlig. 64 treff noterer vi oss den 19. juni.

Når kollega Haakon Halvorsen kritiserer Politi.no og gjør en liten innsats for at budskapet skal spres via Twitter, får vi derimot en enorm trafikkvekst. All time high på over 10-gangeren av hva vi pleier å ha av daglige besøk, med hele 733 besøkende denne dagen.

At mennesker stoler mer på anbefalinger fra andre mennesker enn fra media, det visste vi. Men at forskjellen skulle være så stor var en interessant nyhet for oss – og kanskje for andre?

Jeg skal ikke prøve meg på å gi fasiten på alt Twitter skal og kan brukes til her og nå. Men for dem som er interessert i hva kommersielle aktører kan gjøre for å fange et publikum, så anbefaler jeg å ta en titt på hva Stokke® (@StokkeLovers) gjør for sine kunder.

Artsobervasjoner.no er en nettbasert tjeneste der du kan legge inn observasjoner av planter, sopp, insekter, fugler og dyr. Den fungerer som din personlige dagbok over ting du har sett i naturen. Du kan legge inn art, funnsted og dokumentere funnet med bilder m.m.

Denne kan du dele med alle andre brukere av løsningen. Summen av alle disse funnene er en helt unik database over arters utbredelse i norsk natur, som er verdifull i forvaltningssammenheng. Data kan hentes ut i kart og ulike former for statistikk. Databasen gir et fabelaktig grunnlag for riktig forvaltning av arter og kunnskap som er vesentlig for å kunne bevare mangfoldet i norsk natur.

Man skulle tro at en slik løsning er forbeholdt de spesielt interesserte. Folk som bruker all sin fritid på å krabbe rundt i norsk natur med notatblokk, GPS og kamera, og ikke minst har et lidenskapelig forhold til å føre lister over hva de har funnet. Spesielt fordi løsningen har en mangel på brukervennlighet som kan få en stakkars informasjonsarkitekt til å vri seg i smerte! På lanseringstidspunktet var dommen min klar – denne tjenesten kommer kun til å bli brukt av en håndfull fagnerder!

Det ser ut til at jeg har tatt feil… Etter et halvt års drift har løsningen hatt 60 000 unike besøkende. Det er registrert over en million observasjoner fordelt på ca 2000 rapportører. Til sammenligning er det i de nasjonale databasene som finnes fra før samlet ca 6 millioner observasjoner, innsamlet gjennom 150 år.

Artsobservasjoner.no fungerer som et sosialt nettsted der innlagte funn overvåkes kontinuerlig av andre brukere. Legges det inn et funn som ikke er rimelig eller beviselig galt, på bakgrunn av bilde, blir det straks fanget opp og meldt fra.  Har du et bilde av en art du lurer på hva er, kan du sende den inn med spørsmål om hva det kan være. Andre brukere vil ganske fort hjelpe deg å finne svaret. Det høye antallet observasjoner skyldes ikke minst lister over hvilke rapportører som har bidratt med flest funn. Konkurranseinstinktet som motivasjonsfaktor fungerer tydeligvis også her!

Ta en tur innom artsobservasjoner.no og kikk på mulighetene. En ny versjon er underveis der de største brukervennlighetsproblemene forhåpentligvis er tatt på alvor.

Google blogger at 87 av topp 100 raskest økende søkebegrep i USA, på selve valgdagen, knyttet seg til valget i USA. Samtidig observerer vi at nyhetssteder i andre deler av verden øker søkemotortrafikken sin kraftig. Økningen kommer fra søkebegrep knyttet til presidentvalget i USA.

Eksempel på viktige søkebegrep er:

• Obama
• Palin
• McCain
• Joe Biden
• Chuck Norris (!)
• presidential debate
• polls
• voter registration
• gas prices
• electoral collage
• socialism

De siste 13 av 100 topp søkebegrep er knyttet til reklamepausene i de amerikanske valgsendingene. Mer enn 11,7 millioner ganger er “yes we can” – Barack Obama musikkvideo vist på You Tube. Det er mye å hente på å være dagsaktuell. Bidra med å skape innhold folk bryr seg om.

Hva kan vi lære her? 

• Skap godt og tydelig innhold på web
• Vær oppdatert – skriv om det som skjer nå – hva ønsker dine besøkende å lese om i dag?
• Søkemotoroptimalisering er en jobb du må gjøre hver dag. Hvorfor? Fordi publisering av godt og relevant innhold er en avgjørende del av søkemotoroptimalisering.

Vær søkemotoroptimalisert (SEO) for det som skjer i dag, og det som kommer i morgen. Det holder ikke med innhold som aldri oppdateres og fornyes. Søkemotorene er pulsen på hva mennesker er opptatt av, akkurat nå!

Noen eksempler på arenaer hvor valgkampen har vært synlig (les søkbar):

• Yahoo Groups
• YouTube – You choose 08
• Twitter – i dag (dagen etter valget) strømmer det på med en melding i sekundet
• Facebook – nesten 2,5 millioner støtter Barack Obama sin profil – halve Norges befolkning

Skjønner du nå hvorfor jeg skriver denne artikkelen? Ja, dette er et kjempespennende tema. I tillegg er det veldig aktuelt akkurat nå. Bra for deg som leser, og bra for søkemotorene.

Hvordan påvirker dette vår digitale hverdag? Vi omgis daglig av nettsamfunn vi beveger oss mellom. Twitter har fått mye oppmerksomhet i media de siste dagene som den nye hypen. Twitter er ikke noe nytt eller revolusjonerende, det er tvert i mot noe av det enkleste nettsamfunnet som kun tilbyr oss én enkel funksjon – si meg hva du gjør. Suksessen bak Twitter er delvis et resultat av denne digitale folkevandringen vi stadig begir oss ut på. Facebook var i sin tid bra når Facebook gjorde det vi forventet, å holde rede på venner og få kontakt med gamle kjente. Så kom alle applikasjonene vi har lært å hate, overeksponeringen av alt vi gjør. Twitter gjør det enkelt for oss. Men Twitter vil også forsvinne som nok en kuriositet etter hvert og noen andre tar over tronen som det hotteste stedet å være på nettet.

Trolig vil denne trenden fortsette en stund, men etter hvert som folk blir lei av å stadig vekk melde seg inn i ny samfunn som er altomfattende eller spesialiserte, er det mulig at man ikke lenger ønsker å være overalt. Muligens går trenden mot en sammenfiltring av funksjonalitet fra de ulike nettstedene. Mange av dagens nettsamfunn lever opp til Web 2.0+ trenden med å tilby grensesnitt (API) for andre å bruke funksjonaliteten deres i sine løsninger, og dette åpner for Mashup tjenester hvor man selv kan plukke funksjonalitet fra ulike steder og lage sin egen løsning. Microsoft har gjort et forsøk med sin Popfly tjeneste, og denne sandkassen vil kanskje være grobunn for andre å tenke i de samme baner. Det er lang vei å gå til denne typen webtjenester blir allemannseie og det stiller store krav til hvordan neste generasjons Facebook og Twitter tilbyr sine tjenester. Å omgi seg med mange tjenester inviterer støy, og verden endrer seg i dag så mye, og tilbyr oss så mye, at vi omgir oss med stadig mer støy, og alle forsøk på å filtrere denne støyen vil bli mottatt med interesse. Vi som mennesker har store sosiale behov og nettsamfunn er en viktig faktor for å opprettholde kontakt med omverden, digitalt, men vi må ikke glemme de menneskelige behovene som krever ansikt til ansikt kommunikasjon.

Nå skal vi snart logge helt av og gjøre en gammel sosial øvelse, fredagspils på puben.