Det er jo interessant å se hva store etablerte flyselskaper gjør for å møte konkurransen fra lavprisselskapene og en reiseplanlegger høres jo ut som et nyttig verktøy.

Jeg trenger en billett til Roma i slutten av juli og er svært motivert for å la SAS hjelpe meg med å planlegge reisen.

Møtet med reiseplanleggeren var mildt sagt skuffende.

Dette ser ut til at SAS har oppfunnet en ny og litt vanskeligere måte å bestille billetter på. Muligens for folk som velger reisemål etter alfabetisk rekkefølge? Det finnes kanskje en subkultur der ute som er ute etter selve flyreisen og ikke bryr seg om de ender opp i Alicante eller Alta?

Når jeg prøver meg på å velge Juli i menyen, sklir ukene elegant frem i menyen under og jeg velger den siste. Deretter scroller jeg ned til bunnen av siden der jeg finner Roma og syv ulike priser som jeg regner med at er ukedager…den tredje prisen var bra, jeg regner meg fram til at det er onsdag.

For å være sikker på at SAS og jeg tenker likt når det gjelder uker scroller opp til toppen av siden der ukedagene står, det stemmer.

Deretter scroller jeg ned igjen og velger onsdagen. Et slags tåkelag (eller kanskje det er aske) legger seg over siden, men ingenting skjer. Derfor trykker jeg på onsdagsprisen en gang til. Da forsvinner tåka men, jeg har fortsatt ikke fått bestillt meg en reise.

Jeg trykker på nytt igjen og tåka kommer tilbake, nå scroller jeg opp igjen og, heldigvis, ut av tåka kommer en boks der jeg kan velge hvor mange som skal reise. Jeg velger en voksen og to barn og trykker på vis flyavganger. Denne knappen tar meg til kjente omgivelser, to steg inn i den ordinære bestillingsprossesen hos SAS.

Akkurat i det jeg skal til å bestille ser jeg at avreise er i slutten av september, jeg husker tydelig at jeg valgte Juli. (det viser seg at velger jeg juli som måned får jeg automagisk et utvalg av uker i september å velge mellom…?!)

Juli i SAS-verdenen består av noen uker i september...

Jeg gir opp…

…og ender opp med å kjøpe billetten på riktig dato til 1/10 del av prisen på verdens styggeste nettside Ryanair.com.

Raskt, elegant og relevant!

Hvor  er NSB, bussselskapene, taxi og bilutleie…?

Gratulerer Colorline, jeg bøyer meg i askestøvet.

Og heldigvis, sier nå jeg. Det skulle tatt seg ut hvis jeg kunne skrive nrk.no/østlandssendingen (eller bare /østland), når det egentlig er P1-bastionen Ostlandssendingen jeg skal ha tak i. Eller Sørlandet. Eller Bodø. Eller Orkanger, Bergen, Tørdal, Brandt og så videre..

Ok, ironi og gamle referanser til side; Det er altså INGENTING som hindrer nettsteder i å ha normale norske bokstaver i URLene sine, bortsett fra i domenenavnet. Det er både lov og mulig og i høyeste grad anbefalt. Det kan hende at nettleseren din velger å oversette de norske tegnene til noen mye brukervennligere %F20-aktige kombinasjoner men dette begynner også å gi seg etter som nettleserne etterhvert passerer stemmeskiftet og blir voksne (i den grad det er noe tegn på at man er voksen). Mao: http://www.nrk.no/østland er en helt fin URL som jeg vil tro må være lettere å huske enn nevnte /ostland, selv om de sier ostland på radioen hver gang de vil ha folk inn på nettsidene.

De eneste nettbrukerne dette blir problematisk for, er alle som sitter på nettcafè i utlandet med kun spanske eller greske taster tilgjengelig. De må selvfølgelig få lov å komme frem ved å skrive /ostland, men for norske nettsteder med overvekt av norskspråklige lesere, så bør dette være unntaket snarere enn regelen. Det er vel enklere å lære de som behøver det, å bytte ut æ og å med a, og ø med o.

I tillegg synes jeg at brukerne skal få lov til å gjette adressen til den siden de er ute etter. Jeg ser ikke poenget med å prøve å oppdra leserne til å bruke den ene korrekte adressen til en side. Dette minner om et nettsted som er designet for å passe organisasjonen det beskriver, ikke publikum som bruker siden. På Apple sine nettsider kan jeg skrive inn hvilket som helst av ordene jeg forbinder med Apple og bli sendt til riktig side, selv om jeg ikke har truffet riktig URL. De har mao. gode aliaser som sender brukerne videre til riktig adresse. Hvis jeg f.eks. skal laste ned Itunes på norsk, skriver jeg apple.no/itunes og blir sendt til http://www.apple.com/no/itunes/. Siden jeg bruker en av disse voksne nettleserne (Safari for øyeblikket) så slipper jeg tilogmed å skrive http i starten av nettadressen, det er også et pluss.

404-sider er det siste punktet jeg kunne tenke meg å gjøre noe med. Disse opptrer som regel når noen har fulgt en gammel lenke, eller prøvd å være “smarte” ved å ta sjansen på at den URLen man har skrevet inn, er den rette. Jeg synes at ingen av disse tilfellene holder som gyldig grunn til å sende brukeren til 404-siden.

For det første, lenkene dine (dvs. nettadressene til innholdet ditt) må ikke inneholde spor av webrammeverket du bruker. Http://www.vg.no/artikkel.php?artid=5826064 er for eksempel ikke bra. Dette knytter VG for “evig og alltid” til php som implementasjonsrammeverk, og hvis du skal huske en ting fra dette innlegget så er det at PHP er ikke et rammeverk du vil være knyttet til spesielt lenge . Alternativt må nettstedet vedlikeholde mappinger mellom artiklers opprinnelige nettadresser og adressene de har i nettstedets nåværende publiseringssystem. Det er helt unødvendig at det må være slik, men det virker som om dette ikke har nok fokus i mange publiseringssystemer.

Som en siste foranstaltning for å unngå 404-sider så foreslår jeg at du gjør et søk på det som står i tittellinjen, etter domenenavnet, dersom du ikke kan finne ut at adressen som er skrevet inn, peker på et bestemt innhold. Dette er også forholdsvis enkelt å implementere, du må bare ha en “catch-all” funksjon til slutt i oversettelsen mellom URL og innholdsside, som kan starte søket. Tenk hvor fint det hadde vært å kunne skrive www.vg.no/Bjørn Dæhlie (med mellomrom OG æ og ø, ja!), og få opp et søketreff om en av Norges største idrettsmenn, istedenfor en 404-side bare fordi VG ikke har noen redaksjonelt sammensatt side om mannen?

En kort oppsummering som bonus til dere som har kommet dere helt hit:
Jeg vil ha følgende nettadresser implementert skikkelig:
http://www.nrk.no/østland
http://www.nrk.no/østlandssendingen
http://www.vg.no/film/mel-gibson-blir-pappa-igjen
http://www.vg.no/Bjørn Dæhlie

“Politiet ble i dag utsatt for ran på høylys dag. De mistenkte stakk av med verdier for 28 millioner kroner og etterlot kun www.politi.no som eneste synlige spor.  Politiet etterlyser i dag en person som utga seg for å være designer, men som etter å ha brukt kun 30 minutter og noe som kan ha vært gamle frontpage maler fra tidlig 90-tallet, forsvant fra åstedet med et ukjent (men høyt) beløp. Vitner sier de så en mann i 19-årene gå ut av politihuset med krampelatter og en koffert som struttet av penger i det han hoppet på mopeden og kjørte avgårde i høy fart.

Videre leter politiet også etter sikkerhetseksperten de leide inn for å sørge for at tips og anmeldelser på nettstedet skulle bli behandlet på skikkelig måte – her har forbryteren kun satt opp noen enkle e-postskjemaer, tatt seg kraftig betalt og gått ut bakdøren.  Alle som måtte ha tips om denne saken bes gå på politi.no og fylle ut tips-skjemaet. Hvis spamfilteret fungerer som det skal så er politiet minst 35% sikre på at tipsene vil komme til rett saksbehandler – før eller senere. Dette er imidlertid hele 20% høyere enn oppklarelsesraten på tyverier så politiet er i god tro om at tipsene publikum sender inn vil komme frem.”

Jeg synes oppriktig synd på Politiet og håper at saken om de savnede 28 millionene vil løse seg, at de skyldige blir funnet og stilt for retten slik at de får sin rettferdige straff.

Dersom ansvarlige for nettsiden hos politi.no føler behovet for å rydde opp i navigasjonsmenyene eller kanskje få et skikkelig design så skal vi i Tarantell gjøre vårt beste for å hjelpe i denne vanskelige stund. Vi vet jo alle hvor ille den forrige nettsiden så ut og hvordan det må ha vært å leve med denne i 8 lange år. Det kan heller ikke være lett for Storberget å legge frem denne “nye” nettsiden nå som det er snart er valg og greier.

Våre designere og interaksjonsdesignere har (så vidt vi vet) plettfri vandel, og ingen kjører moped, så det skal nok gå helt fint.

Vi vil ta politi.no i nærmere ettersyn i løpet av uken for å se omfanget av skadene og gi en litt grundigere gjennomgang av hva dette nye nettstedet har blitt til og hvorfor det kan ha kostet 28 millioner kroner. Vel, det med pengene blir vel uansett et mysterium, men vi skal iallfall gi en gjennomgang!

PS! OG siden vi snakker om politiet så kanskje jeg bør legge til at mitt syn er kanskje ikke i overenstemmelse med min arbeidsgiver og at mine meninger er mine egne (selv om jeg føler meg på relativt trygg grunn her)

I artikkelen hevdes det at nå tar det snart av for emnekart og grunnen er at følgende nettsteder har vunnet priser i det siste (alle er emnekartnettsteder): regjeringen.no, stortinget.no, skatteetaten.no og nå også visitnorway.com. Grunnen til at emnekart er så fint er blant annet at:

- Det helt nødvendig å kaste den mentale forestillingen om webtjenesten som et hierarki der forsiden er eneste inngang. I stedet må det dyrkes frem tydelige seksjonssider og navigasjons- og knutepunkter som kan bli tjenestens nye innganger, forklarer Jørgensen.

Dette kan jeg like. Det er bra at man innser at forsiden ikke er den viktigste siden på nettstedet (for alle)! Seksjoner nettstedet, strukturer det i mindre områder slik at det er lettere å få oversikt for brukeren. MEN jeg synes at emnekartnettsteder mangler det menneskelige aspektet som gjør at man redaksjonelt/manuelt vurderer noe som relevant evt. irrelevant til den artikkelen man leser. Den mennesklige vurderingen av relevanse ville kunne redusere mengden av (irrelevante eller svakt relevante) linker som knyttes til enhver artikkel.

For å bruke artikkelforfatterens egne ord: det blir rett og slett for mange navigasjons- og knutepunkter til enhver side i nettstedet. Er det emnekartteknologien som gjør at det blir slik eller er det bare designerne/informasjonsprodusentene som har en hang til å inkludere for mye som “relatert” info?

Jeg er derfor uenig i at emnekart er løsningen. Emnekart fjerner hierarkiet, men den mentale forestillingen om hierarki blir ikke erstattet med en tydelig mental modell som fungerer bedre for brukeren.

Jeg leste også kommentarene til artikkelen og det siste innlegget var av Are Gulbrandsen hvor han trekker frem visitnorway.com som har vunnet en pris. Ok, jeg har sett de andre nettstedene så jeg går inn på visitnorway for å se om jeg blir positivt overrasket over enkel og genial struktur og oversikt. Jeg brukte ikke lang tid på å finne et grovt eksempel på at relatert informasjon til selv sentrale sider fremstår som helt irrelevante og har relaterte artikler på forskjellig logiske nivå.

Scenario: Tenk deg at du er interessert i få vite om bilferie i norge. Du finner en side som heter “Driving in Norway” på de engelske sidene.

Veien dit er ikke intuitiv. Denne ligger under hovedkategorien “Where to go” (men ikke under hovedkategorien “What to do”…??). Man klikker på “Where to go” i toppmenyen. Da kommer man til en hovedside med et vell av alternativer på høyre side… greit nok… velger “Driving in norway” og får denne artikkelen. Dette må være et slikt knutepunkt som man nevner i digi.no artikkelen…?

Det er flere problemer med denne knutepunktsiden (som jeg mener er  noe som er gjennomgående fenomen på emnekartnettsteder generelt). Nå kan man ikke se at man har kommet hit via “Where to go” – det er faktisk helt umulig å se hvordan man har kommet til denne siden hvis man skulle ha dumpet hit via et søk i Google eller andre søkemotorer. Dette bryter mot helt elementære navigasjonsprinsipper om at man skal vite hvor man er, hvor man har vært (og hvor man kan gå).

Dette betyr at jeg som nyankommen besøkende ikke har mulighet til å prøve å danne meg et mentalt bilde av hvordan dette nettstedet er strukturert fordi jeg får ingen clues om hvor jeg er eller hvor jeg “har vært”.

Hvis du også ser hvilke artikler som er relaterte til dette store temaet “Driving in norway” så får man to linker: “The atlantic road” og…. “Getting to Rauland”… Rauland?? Hva er det?? Hvorfor skal jeg dit? Hvordan kan et såpass spesifikt og uinterresant treff havne som relatert informasjon til den generiske siden “Driving in norway”?

Når relatert informasjon dukker opp i høyrekolonne på denne måten som er helt irrelevant (og på et annet logisk nivå) så skylder jeg på emnekart. Kanskje ikke teknologien per se, men at innholdsprodusentene må ha tunga relativt rett i munnen for å få sving på sider som dette. Når man tagger enkeltartikler man skriver og dette dukker opp helt ukritisk basert på at teknologien får et match på emneord så blir det som regel dårlig kommunikasjon. Jeg tror rett og slett det er så vanskelig å lage emneordlistene og metaordene slik at det er tilnærmet umulig for en innholdsprodusent å treffe spikeren på hodet når han velger hvilke emneord som skal knyttes til artiklene.

Pris eller ikke pris – dette er ikke bra struktur og det kan se ut som om emnekart IKKE er god web-design allikevel!!

Omtalte sider:
Artikkel på digi.no:  http://www.digi.no/808475/god-web-design-er-emnekart

Driving in Norway på Visitnorway.com:  http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/Getting-here-and-around/Driving-in-Norway/

Creunas blogg: http://blog.creuna.no/?p=175

Grunnen til at vi ikke har publisert dette foredraget på bloggen før nå er vel at vi hadde tenkt å tilby en litt bedre variant av presentasjonen enn den fargeforvrengte presentasjonen Dataforeningen lagde til oss, men som dere sikkert skjønner så kom vi aldri så langt:

Her er derfor en reprise fra foredraget vårt på Yggdrasil ‘08 med noe fargeforvrengte slides og forelesere som av og til spretter utenfor kamera

Det som er litt morsomt for oss er å se hvordan grensesnittet på applikasjonen var på dette tidspunktet. Foredraget på Yggdrasil var meningen å skje omtrent samtidig som lanseringen av fotobok på fotoknudsen.no, men av diverse grunner kom den ikke på lufta før det hadde gått noen uker. Grensesnittet har også blitt justert flere ganger siden 2008.

Bli ikke overrasket om vi kommer med et oppfølgingsforedrag om fotobok applikasjonen som sannsynligvis er norges mest avanserte flex-applikasjon pr. nå!

Artsobervasjoner.no er en nettbasert tjeneste der du kan legge inn observasjoner av planter, sopp, insekter, fugler og dyr. Den fungerer som din personlige dagbok over ting du har sett i naturen. Du kan legge inn art, funnsted og dokumentere funnet med bilder m.m.

Denne kan du dele med alle andre brukere av løsningen. Summen av alle disse funnene er en helt unik database over arters utbredelse i norsk natur, som er verdifull i forvaltningssammenheng. Data kan hentes ut i kart og ulike former for statistikk. Databasen gir et fabelaktig grunnlag for riktig forvaltning av arter og kunnskap som er vesentlig for å kunne bevare mangfoldet i norsk natur.

Man skulle tro at en slik løsning er forbeholdt de spesielt interesserte. Folk som bruker all sin fritid på å krabbe rundt i norsk natur med notatblokk, GPS og kamera, og ikke minst har et lidenskapelig forhold til å føre lister over hva de har funnet. Spesielt fordi løsningen har en mangel på brukervennlighet som kan få en stakkars informasjonsarkitekt til å vri seg i smerte! På lanseringstidspunktet var dommen min klar – denne tjenesten kommer kun til å bli brukt av en håndfull fagnerder!

Det ser ut til at jeg har tatt feil… Etter et halvt års drift har løsningen hatt 60 000 unike besøkende. Det er registrert over en million observasjoner fordelt på ca 2000 rapportører. Til sammenligning er det i de nasjonale databasene som finnes fra før samlet ca 6 millioner observasjoner, innsamlet gjennom 150 år.

Artsobservasjoner.no fungerer som et sosialt nettsted der innlagte funn overvåkes kontinuerlig av andre brukere. Legges det inn et funn som ikke er rimelig eller beviselig galt, på bakgrunn av bilde, blir det straks fanget opp og meldt fra.  Har du et bilde av en art du lurer på hva er, kan du sende den inn med spørsmål om hva det kan være. Andre brukere vil ganske fort hjelpe deg å finne svaret. Det høye antallet observasjoner skyldes ikke minst lister over hvilke rapportører som har bidratt med flest funn. Konkurranseinstinktet som motivasjonsfaktor fungerer tydeligvis også her!

Ta en tur innom artsobservasjoner.no og kikk på mulighetene. En ny versjon er underveis der de største brukervennlighetsproblemene forhåpentligvis er tatt på alvor.

www.webeloquence.co.uk

Dette må være obligatorisk lesing for alle som bidrar til utvikling av programvare – enten man er produkteier, kunde, bruker, kravstiller, leder, interaksjonsdesigner, systemarkitekt, programmerer eller tester. Og for en gangs skyld er jeg ganske overbevist om at alle kan enes om en felles referanseramme. Istedet for å starte en ny debatt om hva som er det ene, korrekte svaret.

Nyt bildene, nyt innsikten – dette er nesten magisk:

http://www.cooper.com/journal/agile2008/

Å ha “les mer” lenker på dine artikler og nyhetsartikler er like dumt som å ha et stort skilt som peker på dørhåndtaket på din utgangsdør hvor det står ”åpnes her”. (I de aller fleste tilfeller er dette åpenbart – medmindre du har kamuflert dørhåndtaket på en slik måte at dine gjester ikke skjønner at det er et dørhåndtak, da er et skilt ok – medmindre du ikke vil at de skal skjønne at det er en dør, da bør du droppe skiltet…. men nok om det!).

Mitt poeng er bare at dersom noe ser ut som en lenke så VET brukerne dine at det er klikkbart og at hvis man klikker på noe så skjønner de også at de kan lese mer om dette. En person som aldri har benyttet nettet før lærer seg to ting relativt raskt:

1. Åpne en nettleser.

2. Klikke på lenker.

Det er derfor fullstending unødvendig å fortelle brukerne at de kan klikke her eller der for å lese mer.

OK. Nå over til den faglige biten av argumentasjon for hvorfor ”les mer”-linker ikke er lurt. Jeg skal nøye meg med 3 gode grunner:

1. “Les mer” er en generell, ikke-deskriptiv link, den sier ingenting om hva som skjer når du trykker på den – bortsett fra at brukeren kan forvente noe “mer”. Linken er derfor nødt til å stå i en kontekst for at den skal ha mening. Derimot: “Les mer om den amerikanske valgkampen” det er en link som gir mening og potensielt tilleggsinformasjon for brukere. Det er ikke så mye kontekst som skal til før du hjelper brukerne litt på vei.

2. Lenker som inneholder ord som folk søker på (nøkkelord) gis høy vekt av google og andre søkemotorer. Logikken er slik at dersom nøkkelordet noen søker med er en del av en lenke så betyr antakeligvis det at linken fører til en side med innhold som er av interesse for brukeren. Derfor vil slike lenker dukke opp høyere på googles ranking enn en link hvor tittelen er ”les mer”. Hvis i tillegg linken er kodet som en heading så vil det gi enda høyere ranking, men det er ikke alle tilfeller hvor dette er riktig bruk av heading tag’en.

3. Accessibility (tilgjengelighet). Alle med skjermlesere vil ikke ha nytte av ”les mer” lenker. I dag er ingen norske nettsteder pålagt å oppfylle krav til tilgjengelighet, men dette er lovverk som er under endring. Hvorfor ikke begynne allerede i dag?

Jakob Nielsen (som er en slags usability guru som folk liker å sitere) sa allerede i 2005:

Explain what users will find at the other end of the link, and include some of the key information-carrying terms in the anchor text itself to enhance scannability and search engine optimization (SEO). Don’t use “click here” or other non-descriptive link text. http://www.useit.com/alertbox/designmistakes.html

Dette utsagnet har gyldighet den dag i dag og mange nettsteder ser ut til å slite med å bli kvitt ikke-beskrivende lenker. Ikke minst våre kjære nettaviser VG (”les hele saken“), Aftenposten (”Les saken“) og Dagbladet (”Les mer“!). Det som er litt artig er at alle disse avisene praktiserer at man kan klikke både på bilde og tittel og komme til akkurat samme sted som “Les mer/saken/hele saken”.

Og bare for å ta det med en gang; vår egen blogg er ikke noe unntak: “les hele artikkelen“!? (det var ikke jeg som ville ha den lenketeksten!).