Emnekart mangler en klar mental modell for navigasjon!
Jeg snublet tilfeldigvis over en artikkel om emnekart i dag. Tittelen er “God web-design er emnekart” på digi.no og også på creunas blog.
I artikkelen hevdes det at nå tar det snart av for emnekart og grunnen er at følgende nettsteder har vunnet priser i det siste (alle er emnekartnettsteder): regjeringen.no, stortinget.no, skatteetaten.no og nå også visitnorway.com. Grunnen til at emnekart er så fint er blant annet at:
- Det helt nødvendig å kaste den mentale forestillingen om webtjenesten som et hierarki der forsiden er eneste inngang. I stedet må det dyrkes frem tydelige seksjonssider og navigasjons- og knutepunkter som kan bli tjenestens nye innganger, forklarer Jørgensen.
Dette kan jeg like. Det er bra at man innser at forsiden ikke er den viktigste siden på nettstedet (for alle)! Seksjoner nettstedet, strukturer det i mindre områder slik at det er lettere å få oversikt for brukeren. MEN jeg synes at emnekartnettsteder mangler det menneskelige aspektet som gjør at man redaksjonelt/manuelt vurderer noe som relevant evt. irrelevant til den artikkelen man leser. Den mennesklige vurderingen av relevanse ville kunne redusere mengden av (irrelevante eller svakt relevante) linker som knyttes til enhver artikkel.
For å bruke artikkelforfatterens egne ord: det blir rett og slett for mange navigasjons- og knutepunkter til enhver side i nettstedet. Er det emnekartteknologien som gjør at det blir slik eller er det bare designerne/informasjonsprodusentene som har en hang til å inkludere for mye som “relatert” info?
Jeg er derfor uenig i at emnekart er løsningen. Emnekart fjerner hierarkiet, men den mentale forestillingen om hierarki blir ikke erstattet med en tydelig mental modell som fungerer bedre for brukeren.
Jeg leste også kommentarene til artikkelen og det siste innlegget var av Are Gulbrandsen hvor han trekker frem visitnorway.com som har vunnet en pris. Ok, jeg har sett de andre nettstedene så jeg går inn på visitnorway for å se om jeg blir positivt overrasket over enkel og genial struktur og oversikt. Jeg brukte ikke lang tid på å finne et grovt eksempel på at relatert informasjon til selv sentrale sider fremstår som helt irrelevante og har relaterte artikler på forskjellig logiske nivå.
Scenario: Tenk deg at du er interessert i få vite om bilferie i norge. Du finner en side som heter “Driving in Norway” på de engelske sidene.
Veien dit er ikke intuitiv. Denne ligger under hovedkategorien “Where to go” (men ikke under hovedkategorien “What to do”…??). Man klikker på “Where to go” i toppmenyen. Da kommer man til en hovedside med et vell av alternativer på høyre side… greit nok… velger “Driving in norway” og får denne artikkelen. Dette må være et slikt knutepunkt som man nevner i digi.no artikkelen…?
Det er flere problemer med denne knutepunktsiden (som jeg mener er noe som er gjennomgående fenomen på emnekartnettsteder generelt). Nå kan man ikke se at man har kommet hit via “Where to go” – det er faktisk helt umulig å se hvordan man har kommet til denne siden hvis man skulle ha dumpet hit via et søk i Google eller andre søkemotorer. Dette bryter mot helt elementære navigasjonsprinsipper om at man skal vite hvor man er, hvor man har vært (og hvor man kan gå).
Dette betyr at jeg som nyankommen besøkende ikke har mulighet til å prøve å danne meg et mentalt bilde av hvordan dette nettstedet er strukturert fordi jeg får ingen clues om hvor jeg er eller hvor jeg “har vært”.
Hvis du også ser hvilke artikler som er relaterte til dette store temaet “Driving in norway” så får man to linker: “The atlantic road” og…. “Getting to Rauland”… Rauland?? Hva er det?? Hvorfor skal jeg dit? Hvordan kan et såpass spesifikt og uinterresant treff havne som relatert informasjon til den generiske siden “Driving in norway”?
Når relatert informasjon dukker opp i høyrekolonne på denne måten som er helt irrelevant (og på et annet logisk nivå) så skylder jeg på emnekart. Kanskje ikke teknologien per se, men at innholdsprodusentene må ha tunga relativt rett i munnen for å få sving på sider som dette. Når man tagger enkeltartikler man skriver og dette dukker opp helt ukritisk basert på at teknologien får et match på emneord så blir det som regel dårlig kommunikasjon. Jeg tror rett og slett det er så vanskelig å lage emneordlistene og metaordene slik at det er tilnærmet umulig for en innholdsprodusent å treffe spikeren på hodet når han velger hvilke emneord som skal knyttes til artiklene.
Pris eller ikke pris – dette er ikke bra struktur og det kan se ut som om emnekart IKKE er god web-design allikevel!!
Omtalte sider:
Artikkel på digi.no: http://www.digi.no/808475/god-web-design-er-emnekart
Driving in Norway på Visitnorway.com: http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/Getting-here-and-around/Driving-in-Norway/
Creunas blogg: http://blog.creuna.no/?p=175
Hei. Jeg er relativt fersk i forhold til emnekart, men ser i ett av mine prosjekter følgende nytte av emnekart:
- Et verktøy for artikkelforfatteren å se _mulige_ relaterte artikler i tillegg til nøkkelord.
- Gi mere relevante treff innen søk ved å bruke synonymer i emnekartet
- Filter på innhold. Lister over tjenester, produkter etc. kan filtreres gjennom emnekart.
Jeg synes LOS-strukturen benyttes feil på veldig mange offentlige nettsteder (kommunesiter) som en ren navigasjon.
Andre gode/dårlige anvendelsesområder for Emnekart?
Ja, jeg tror også at det er mulig å bruke teknologien til å hjelpe artikkelforfattere til å finne saker som er publisert innenfor samme tema. Søk tjener også på at man er nøye med å tagge artikler med emneord.
Jeg tror at emnekart burde heller konsetreres til å bli et internt hjelpemiddel for artikkelforfattere å se relevant innhold som kan linkes opp istedet for at emnekart skal stå for navigasjonen på nettstedet.
Samlesidene som vi ofte finner på emnekartnettstseder blir noe som kun eksperter klarer å forholde seg til – se f.eks.: http://www.skogoglandskap.no/emneord/dna_geners_funksjon
Du har en del gode poenger her. For meg er det ikke tvil om at det er mange fordeler med emnekart (skal la være å gå inn på alle her), men som med alle andre teknologier må også emnekart utnyttes på en *god* måte for at en skal kunne høste fruktene.
Ofte er det nok veldig fristende å vise brukeren alt en har av informasjon, og det blir selvsagt litt feil å si at bruk av emnekart i seg selv er nøkkelen til suksess.
Det er ikke helt det samme, men kan kanskje sammenlignes med at en påstår at “alle nettsted som benytter relasjonelle databaser for lagring har godt web design”. Dette er selvsagt en vanvittig påstand.
Jeg har selv mang en gang irritert meg grønn over emnekartdrevne nettsteder uten noen form for logikk med hensyn til filtrering av informasjon. Finnes det noe mer meningsløst enn en tom kategoriside som presenteres deg som bruker — simpelthen fordi emnet som siden representerer eksisterer i emnekartet, og evt. er relatert til andre emner?? En side som ikke inneholder mer enn en overskrift er selvsagt totalt irrelevant for en bruker, uavhengig av dens funksjon i en informasjonsmodell. Det samme gjelder selvsagt de meningsløse lenkene du nevner.
En har selvsagt behov for interaksjonsdesignere, brukseksperter, brukertester og kvalitetssikring også under utformingen av emnekartdrevne nettsteder. Her har alle som jobber med emnekartløsninger et ansvar.
Samtidig er det ingen tvil om at en også kan få mye gratis ved bruk av emnekart (f.eks. gjennomgående filtrering av / “drill-down” i informasjon på nettsteder som regjeringen.no — for ikke å snakke i ekspertsystemer). Se dessuten Svein Ølnes’ kommentar på Vestlandsforskings blogg; http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=45&year=2009&month=03 om forskjeller i nettstedssøket hos hhv. Bergen og Oslo kommuner.
Min første reaksjon på dette innlegget var at det er flott å få litt offentlig kritikk av emnekart og bruken av det, for det har det knapt vært noe av tidligere. Slik sett er dette et velkomment innlegg.
Nå som jeg har lest innlegget litt grundigere er jeg vel egentlig litt skuffet. Det er ikke det at jeg er så veldig uenig med deg, men dette fremstår jo først og fremst som en kritikk av VisitNorway.com. Den er det utvilsomt mye riktig i.
Jeg så VisitNorway.com presentere seg selv på Emnekart 2009, og nærmest et hovedtema i presentasjonen var akkurat vanskelighetene de hadde hatt med å velge ut relaterte artikler. Jeg fikk også litt inntrykk av at de slet med manglende innhold og at kanskje ontologien (datamodellen) deres kunne vært bedre.
Dette er nok et problem som går igjen på andre nettsteder også, men det er slett ikke slik at emnekart er en funksjon som viser relaterte artikler. Det er jo (selvsagt) mye mer enn det. Personlig er jeg vel egentlig skeptisk til å i det hele tatt vise relaterte artikler i emnekartdrevne nettsteder på denne måten. Dette gjøres jo basert på felles emner. Hvorfor ikke linke til emnene i stedet?
Personlig synes jeg vel at de fleste emnekartdrevne nettsteder jeg har sett kunne vært bedre enn de er. Godt interaksjonsdesign med emnekart er vanskeligere enn det ser ut til, av en hel rekke årsaker, og ofte kan det være vanskelig å få redaksjonen til å bruke funksjonaliteten optimalt også. Det er flere problemer også, men det er begrenset hvor mye jeg kan skrive her.
Alt i alt er vel de aller fleste enige om at utsagnet “God web-design er emnekart” er tabloid vås, og at det er utfordringer knyttet til bruken av emnekart. Jeg skulle gjerne sett mer diskusjon av dette, og da gjerne noe som gikk dypere enn bare akkurat svakhetene med et par punkter ved VisitNorway.com.
Det er mulig at jeg har vært litt for utydelig i innlegget mitt hvis det virker som om det er en kritikk av visitnorway.com. Det var meningen å ta opp problematikken med emnekart mer generelt enn kun i forhold til visitnorway.com.
Det jeg har hørt fra prosjektene som har brukt emnekart er at det brukes mye tid på å lage temaordlistene og at dette kanskje ikke kan forsvares i forhold til hva man får igjen for det(?).
Jeg var blant annet på et foredrag i regi av Bouvet om emnekart hvor et av prosjektene ble presentert og hvor de sa at de hadde jobbet fra januar til oktober internt med å sette opp riktig emneord struktur. Jeg som IA blir glad av å høre at folk bruker tid på slike ting, men samtidig er jeg redd for at arbeidsinnsatsen slett ikke står i stil med hva man får igjen for det.
Hva er din erfaring med hvor lang tid redaksjonen og prosjektgruppa må jobbe med emnekartstrukturen? Er det så ekstremt tidkrevende som jeg får inntrykk av? Skulle gjerne hatt en kommentar fra en redaksjon på nettopp dette
Du peker også på at du er skeptisk i forhold til å vise relaterte artikler, men synes du emnene fungerer som bra alternativ? Jeg har funnet temaet “Bolig og Eiendom” på regjeringen.no – er dette en bra side å finne frem på? http://www.regjeringen.no/nb/sok.html?epslanguage=NO&tema=Bolig og eiendom
Hadde artiklene hatt bedre tematittel så kanskje det hadde fungert som et greit søketreff, men jeg ville ikke ha sagt at dette var en bra temaside for Bolig og Eiendom. Jeg ville heller ha brukt tid på å lage en god samleside som ble satt opp av en redaksjon (”manuelt”) enn dette. Er du enig (Lars)?
“Temaordlister”, “emneord struktur” og “emnekartstruktur” er litt klønete begreper å bruke her. De to første høres jo ut som vanlige kategorilister eller taksonomier, mens emnekart altså er mye mer enn bare det, mens den siste høres ut som det vi kaller ontologi (se under).
Et emnekart består av en ontologi (tilsvarer tabellstruktur i en database) og instanser av denne (tilsvarer radene i databasen). Man kan velge, og velger ofte, å ha en emnetype som tilsvarer “emne”, “nøkkelord”, “kategori” eller lignende. Dette er dog nesten alltid bare en emnetype blant mange.
Dermed er det ihvertfall fire mulige tolkninger av det du sier: man bruker lang tid på
* å lage hele emnekartet,
* å lage ontologien,
* å fylle inn instansene, eller
* å bygge en emneordliste, hvis man bestemmer seg for å ha en.
Dersom man bruker lang tid på ontologien (og det kan godt skje) er det gjerne fordi føringene til prosjektet i utgangspunktet er uklare. Det kan like fort skje om man ikke bruker emnekart. Jeg opplevde f.eks det da vi jobbet med første utgave av visitnorway.com tilbake på 90-tallet. Da var ikke emnekart inne i bildet i det hele tatt.
Dersom man velger å ha en form for taksonomi som en del av emnekartet er det fullt mulig å bruke omtrent uendelig tid på den. Det er det også hvis man dropper emnekart og bare bruker en eller annen form for kategorimodul. Hierarkiske klassifiseringer er ikke enkle å lage, og nesten umulige å bli enige om. Noe av poenget med emnekart er dog at man kan flytte mye ut av en slik kategorisering og inn i mer veldefinerte strukturer.
Min erfaring er ihvertfall at ontologidesign som regel er ganske kjapt hvis kunden på forhånd har en rimelig god idé om hva de vil ha, eller dersom designeren fort klarer å gjette noe som er akseptabelt. Dersom ting er mer ulne og kunden vanskeligere å tilfredsstille kan man fort ende opp med å bruke mye tid her. Å unngå det blir da en utfordring som konsulenten som designer må takle, og det krever ofte like mye “people skills” som IT-kunnskap. Men fallgruven er høyst reell.
Når det gjelder taksonomier har erfaringene vært svært ymse. Mange prosjekter har valgt å hente dem fra eksterne kilder og gjort små tilpasninger selv. Dette krever gjerne svært lite tid. I noen prosjekter har jeg bare laget noe som kunden så overtar. Det fungerer gjerne også bra. Jeg kan ikke komme på noen tilfeller jeg har vært involvert i der man har strandet på dette punktet, men det ville ikke overraske meg om noen har gjort det, for dette har tradisjonelt (dvs allerede fra før emnekart dukket opp) vært en hengemyr.
Linken du postet er ikke til en temaside, men derimot til et søk som kun spesifiserer tema. Temasiden er her: http://www.regjeringen.no/nb/tema/Bolig_og_eiendom.html?id=211 Ved første øyekast synes jeg den ser ganske bra ut. Den er da også, om jeg har forstått riktig, redaksjonelt produsert.
Les Fordeler og ulemper med emnekart: http://blog.makingwaves.no/2009/08/fordeler-og-utfordringer-med-emnekart/
Den tar opp webredaktørens utfordringer med emnekart
Jeg har vært redaktør for Rikshospitalet.no som bruker emnekart. Vi brukte kort tid på ontologien – men brukte veldig mye tid på å lage gode maler som skulle sørge for at tekstene kunne fungere i ulik kontekst. Webredaktørene har et stort ansvar for hvor vellykket et nettsted med emnekart kan bli. Jeg anbefaler at det er få som har tilgang til å redigere i selve emnekartet. Dere kan lese mer om dette i min artikkel om Fordeler og ulemper med emnekart: http://blog.makingwaves.no/2009/08/fordeler-og-utfordringer-med-emnekart/