Det vet jeg du gjør. Men leser du på en annen måte online enn offline? Det gjør du nok. Men gjør måten du leser på online noe med måten og evnen din til å lese offline? Har din skumlesing av artikler, blogginnlegg og hyperlenker, stadig avbrutt av nye eposter og direktemeldinger, gjort noe med din evne til å konsentrere deg om en lengre tekst. Klarer du å lese et blogginnlegg som dette fra begynnelse til slutt?

For noen uker siden erfarte jeg at noe har skjedd med mine leseevner. Sommeren var her, vi hadde kommet oss på hytta og bunken med skjønnlitteratur og faglitteratur som skulle leses var tykk, interessant og spennende. Etter at den rolige kvelden hadde kommet med tid til fordypning og avslapning med ”den gode boken”, viste det seg at akkurat den boka ikke lå i bunken. Selv etter gjentatte gjennomganger av bunken og etter å ha påbegynt det første kapittelet i flere av bøkene, ble jeg stadig mer overbevist om at den gode boken måtte ha blitt liggende igjen hjemme. Men bunken inneholdt både nobelprisvinnere i litteratur, varme anbefalinger fra venner og verk forfattet av autoriteter på fagområder jeg interesserer meg for. Kunne problemet ligge et sted mellom godstolen og bokomslaget eller kunne jeg rett og slett skylde på Google?

I artikkelen Is Google making us stupid forteller Nicholas Carr (til nå mest kjent for sin Harvard Business Review-artikkel IT doesn’t matter) at han har opplevd noe av det samme. Tittelen gir umiddelbart inntrykk av å lete eksternt etter svaret på et problem en selv har skapt, men selve artikkelen går dypere inn i interessante problemstillinger om hvordan mennesket tilpasser seg (og tilpasses) ny teknologi.

Etter lignende opplevelser som min hyttebokopplevelse, spør Carr seg om det ikke bare har skjedd noe med måten han leser på, men også med måten han tenker på etter drøye ti års Internettliv. Internett er et fantastisk verktøy for informasjonsinnhenting, men kan søking i Google, skumlesing av artikler og klikking på noen hyperlenker istedenfor undersøking på biblioteket, lesing av bøker og finlesing av fotnoter ha gjort noe med evnen, fokuset og tålmodigheten som kreves for å tilta seg tyngre tilgjengelig informasjon?

Det er grunn til å tro at vi leser mer i dag enn noen gang tidligere. På Internett mottar vi fortsatt (foreløpig) vår informasjon hovedsakelig fra tekst. Epost og tekstmeldinger har også gjort sitt for et comeback for skriftlig kommunikasjon. Men hvis vi går nærmere inn på hvordan vi leser en tekst, kan vi kanskje raffinere påstanden om at vi leser mer i dag enn noen gang før.

I en artikkelserie ser The New York Times nærmere på fremtiden for lesing i et online- og offlineperspektiv. Avisen hevder det finnes tre ulike områder der en praktiserer leseevnen. Det første området er knyttet til å fungere i det daglige, f.eks. lese en instruksjonsmanual eller en lånekontrakt. Det neste området benyttes innenfor et fagfelt eller en profesjon, f.eks IT, juss eller medisin. Det siste området er der en leser for underholdning, noe som betyr intellektuell eller følelsesmessig tilfredsstillelse. Og det er kanskje dette siste området, som brukes lite i vår daglige online tilstedeværelse og som bokormer anser som den ”høyeste form” for lesing.

Som et eksempel på at offlineverden har oppdaget og tilpasset seg vårt endrede tankesett, har for øvrig nettopp The New York Times papirversjon satt av de tre første sidene i hver seksjon til kortfattet oppsummering av de påfølgende artiklene i seksjonen.

Det er trolig at måten vi tenker på ikke bare avhenger av hva vi leser, men også hvor og hvordan vi leser og teknologien som er involvert. Da synet til Friedrich Nietzsche begynte å svikte og han anskaffet en skrivemaskin for å kunne fortsette skrivingen, bemerket en av hans venner at hans uttrykk endret seg. Nietzsche måtte selv innrømme at ”skriveinstrumentet tar del i å forme våre tanker”.

Som en av Carrs venner sier: Kanskje jeg rett og slett ikke lenger har evnen til å komme meg gjennom Krig og fred? Du kom deg igjennom dette blogginnlegget. Som med de fleste evner, gjelder også ”Use it or lose it” for evnen til å konsentrere seg om en tekst. I kveld gjør jeg et forsøk på å skru av PCen (TVen og iPoden) og finne den gode boken for én til to timers konsentrert lesing. Forhåpentligvis har jeg evnen i kveld og forhåpentligvis har jeg fortsatt evnen neste sommer.