Vi har vært deltagere i ulike inkarnasjoner av online communities fra tidenes morgen (i Internettsammenheng) hvor BBS og modem med en hastighet på 2400 baud (14 400 bits/s) regjerte mange gutterom rundt om i verden, til webbaserte forum for deling av interesser som er malen for dagens nettsamfunn. Det er en tendens som nå viser seg etter noen års erfaring med nettsamfunn at vi har en enorm vilje til å flytte oss fra sted til sted uten noen åpenbare grunner, som vi kommer tilbake til lenger ut i innlegget. I Norge hadde vi for noen år siden et nettsamfunn som het Spraydate hvor flere hundre tusen nordmenn var deltagere, så kom Blink og tok over, så Nettby, Myspace og Facebook, og vi har stadig vandret fra sted til sted. Det vi observerer er at nettsamfunnene oppnår en kritisk masse av brukere, så eksploderer interessen og ”alle” melder seg inn. Og hva nå? Facebook opplevde sjokkerende nok en nedgang i antall påloggede brukere for ikke lenge siden og alle var sjokkert over at det kunne skje med selveste Facebook. Det er ikke sjokkerende, heller forventet, i forhold til hva vi historisk sett har opplevd. I Norge er Biip.no verdsatt til nær 100 millioner kroner etter at det opplevde denne oppgangen og ser man dette fra siden er det en enorm sum for et norsk nettsamfunn som fokuserer på en veldig snever, men viktig, gruppe personer. Dette nettsamfunnet har nådd sin kritiske masse/topp faktor, så stalltipset der er vel selg, selg ,selg!

Hvordan påvirker dette vår digitale hverdag? Vi omgis daglig av nettsamfunn vi beveger oss mellom. Twitter har fått mye oppmerksomhet i media de siste dagene som den nye hypen. Twitter er ikke noe nytt eller revolusjonerende, det er tvert i mot noe av det enkleste nettsamfunnet som kun tilbyr oss én enkel funksjon – si meg hva du gjør. Suksessen bak Twitter er delvis et resultat av denne digitale folkevandringen vi stadig begir oss ut på. Facebook var i sin tid bra når Facebook gjorde det vi forventet, å holde rede på venner og få kontakt med gamle kjente. Så kom alle applikasjonene vi har lært å hate, overeksponeringen av alt vi gjør. Twitter gjør det enkelt for oss. Men Twitter vil også forsvinne som nok en kuriositet etter hvert og noen andre tar over tronen som det hotteste stedet å være på nettet.

Trolig vil denne trenden fortsette en stund, men etter hvert som folk blir lei av å stadig vekk melde seg inn i ny samfunn som er altomfattende eller spesialiserte, er det mulig at man ikke lenger ønsker å være overalt. Muligens går trenden mot en sammenfiltring av funksjonalitet fra de ulike nettstedene. Mange av dagens nettsamfunn lever opp til Web 2.0+ trenden med å tilby grensesnitt (API) for andre å bruke funksjonaliteten deres i sine løsninger, og dette åpner for Mashup tjenester hvor man selv kan plukke funksjonalitet fra ulike steder og lage sin egen løsning. Microsoft har gjort et forsøk med sin Popfly tjeneste, og denne sandkassen vil kanskje være grobunn for andre å tenke i de samme baner. Det er lang vei å gå til denne typen webtjenester blir allemannseie og det stiller store krav til hvordan neste generasjons Facebook og Twitter tilbyr sine tjenester. Å omgi seg med mange tjenester inviterer støy, og verden endrer seg i dag så mye, og tilbyr oss så mye, at vi omgir oss med stadig mer støy, og alle forsøk på å filtrere denne støyen vil bli mottatt med interesse. Vi som mennesker har store sosiale behov og nettsamfunn er en viktig faktor for å opprettholde kontakt med omverden, digitalt, men vi må ikke glemme de menneskelige behovene som krever ansikt til ansikt kommunikasjon.

Nå skal vi snart logge helt av og gjøre en gammel sosial øvelse, fredagspils på puben.