Mule ESB er et rammeverk for integrasjon som har fått ganske så mye oppmerksomhet i IT-miljøer og på konferanser som Java Zone 07. Årsaken til dette er nok at Mule sees som et open source alternativ til svært dyre integrasjonsteknologier, samt dens nære knytning til populære open source teknologier som Spring, Maven og JBoss.

Så hva kan Mule brukes til og hvordan funger det? Mule er en Enterprise Service Bus i forstand at den består av komponenter som kan motta data, transformere data, eksekvere kode, og sende data videre. Disse komponentene konfigureres via XML filer hvor prosessflyten og protokoller spesifiseres. Her er en figur som illustrerer et tenkt scenario hvor den første komponenten mottar data via en Web Service og legger dataene på en kø via JMS, og er ferdig. En annen komponent lytter på køen, transformerer dataene og splitter den til en komponent som lagrer dataene til en database og en annen komponent som sender dataene til et annet system via en Web Service.

Dette er et enkelt men veldig typisk scenario for integrasjon. Siden flyten og protokollene konfigureres via en XML fil er det en smal sak å endre det slik at dataen sendes til en tredje komponent, samt å legge på transaksjonsstøtte for garantert levering fra kø til destinasjon.

Mens flyten, protokoller, destinasjoner og transaksjons konfigureres via en XML fil, så består selve innholdet i hver komponent av en enkel java klasse. Å lage en web service kan være så enkelt som å lage en klasse med en metode String getName() og så spesifisere XML filen at det skal være en Web Service.

It’s free. There must be a catch? Vel, ja. Hovedproblemet med Mule er den teknologiske terskelen for å komme i gang. Mule består av så mange forskjellige teknologier, hvor mange av dem, blant annet Mule selv, er nokså dårlig dokumentert. Så foruten at man trenger en god forståelse av integrasjonsteori som synkron/asynkron kommunikasjon, normalisering, korrelasjoner, transaksjoner, xml og database, så er det underliggende teknologiene som er en utfordring. Teknologier som man bør kunne for å få gjort noe i Mule vil generelt være: Java, Spring, Maven, Web Services (Xfire,CXF, JAX-WS), JMS, XML, JDBC, JMX og J2EE applikasjons tjener.

Det er mange måter deployere Mule på, men måten jeg har funnet ut fungerer mest tilfredsstillende er pakke hver instans som en ear fil, og hot-deploy til JBoss. Når man deployer flere instanser så vil hver instans ha sin egen classloader og være fullstendig separat. Problemet med dette, i forhold til andre ESB produkter, er at Mule ikke kan dele såkalte konnektorer mellom ulike instanser. Konsekvensen av dette er at dersom man har to instanser som eksponerer Web Services så må hver instans ha sin egen port. Dette kan fort bli en utfordring dersom man har mange instanser.

Så for å summere opp. Fordeler med Mule er

• Fleksibelt og veldig pragmatisk rammeverk for integrasjon og prosessflyt
• Skalerer sannsynlig veldig bra teknologisk på komponentnivå
• God støtte for protokoller
• Open source, noe som gjør det lettere å debugge
• God støtte for unit- og funksjonell testing (noe som de aller fleste andre ESB mangler)
• Ingen lisenskostnader
• God online hjelp via deres mailingliste
• Relativ god støtte for innsyn/monitorering under kjøring via JMX

Svakheter

• Skalerer dårlig når det gjelder deployering
• Høy terskel for å komme i gang
• Fortsatt en del ting som ikke fungerer som det skal
• Mangler grafisk grensesnitt for konfigurering
• Mangler grafisk grensesnitt for XML mapping

Så alt i alt så er Mule et veldig interessant rammeverk som i mange tilfeller vil være tilfredsstillende for å gjøre integrasjon.