Når tilgjengelighet nedprioriteres i webutviklingsprosjekter begrunnes det gjerne med at blinde ikke vil ha utbytte av løsningen uansett, eller at det er en så liten andel brukere som er blinde at det ikke er økonomisk viktig å ta hensyn til denne målgruppen. Det er lettvint å nedprioritere tilgjengelighet, for da slipper man å ta hensyn til retningslinjene fra WAI, som noen mener setter så strenge rammer at løsningen blir kjedelig.

Tilgjengelighet på nett har mange navn: ”Universell utforming”, ”design for alle”, ”inkluderende design” og ”tilgjengelighet for alle”. Men ”design for de blinde” er ikke så vanlig som synonym for tilgjengelighet. Tilgjengelighet har altså en større målgruppe enn bare de som er blinde.  For å forstå viktigheten av tilgjengelighet må vi vite hvem som trenger tilgjengelighet. Hvor stor kundemasse lukker vi egentlig døra for når vi bestemmer oss for en løsning som ikke er tilgjengelig?

Det er riktig at synshemmede trenger tilgjengelige nettsteder. Synshemmede er blinde eller svaksynte. Mer enn 1000 nordmenn er helt blinde, og over 130 000 nordmenn er så svaksynte at de ikke kan lese (papir)avisa.

Hørselshemmede har selvfølgelig ingen problemer med vanlig tekst og bilder, men trenger et alternativ der hvor informasjon presenteres som lyd (lydfiler og video). I følge Hørselshemmedes Landsforbund er det 600 000 hørselshemmede i Norge.

Det føres ingen samlet statistikk over antallet funksjonshemmede i Norge. Men ut fra Helseundersøkelsen fra 1985 (SSB) kan vi anslå at 18,8% av Norges befolkning, dvs ca 800 000, er funksjonshemmet.

Om 5 år er 50% av Norges befolkning over 50 år. I 2020 gjelder det samme for hele Europa. De ”nye eldre” er en kvalitetsbevisst og kjøpesterk gjeng som ikke finner seg i å få dårligere tilbud enn resten av befolkningen. 50-åringer skal selvfølgelig ikke defineres som funksjonshemmede, men med alderdom følger det gjerne nedsatt syn, hørsel, grep og bevegelse, i ulik grad og ulike kombinasjoner.

Andre grupper som også kan dra nytte av tilgjengelige nettsider er:

• Folk med lese- og skrivevansker
• Folk som ikke kan flytende norsk
• Folk som bruker gamle nettlesere eller har liten båndbredde på internettforbindelsen.
• Folk som ikke har brukt internett før

Til slutt et sitat fra Norges Handikapforbund:

Funksjonshemmet er ikke noe vi er, men noe vi blir på grunn av samfunnets manglende respekt for mangfold.