En god multikanalstrategi inneholder mange tiltak og verktøy for å tilrettelegge for en sømløs handelopplevelse på tvers av kanalene. Det kanskje aller mest brukte verktøyet, ihvertfall for handelsbedrifter, er bestill på nettet og hent i butikk. Les hele artikkelen
Jeg snublet tilfeldigvis over en artikkel om emnekart i dag. Tittelen er “God web-design er emnekart” på digi.no og også på creunas blog.
I artikkelen hevdes det at nå tar det snart av for emnekart og grunnen er at følgende nettsteder har vunnet priser i det siste (alle er emnekartnettsteder): regjeringen.no, stortinget.no, skatteetaten.no og nå også visitnorway.com. Grunnen til at emnekart er så fint er blant annet at:
- Det helt nødvendig å kaste den mentale forestillingen om webtjenesten som et hierarki der forsiden er eneste inngang. I stedet må det dyrkes frem tydelige seksjonssider og navigasjons- og knutepunkter som kan bli tjenestens nye innganger, forklarer Jørgensen.
Dette kan jeg like. Det er bra at man innser at forsiden ikke er den viktigste siden på nettstedet (for alle)! Seksjoner nettstedet, strukturer det i mindre områder slik at det er lettere å få oversikt for brukeren. MEN jeg synes at emnekartnettsteder mangler det menneskelige aspektet som gjør at man redaksjonelt/manuelt vurderer noe som relevant evt. irrelevant til den artikkelen man leser. Den mennesklige vurderingen av relevanse ville kunne redusere mengden av (irrelevante eller svakt relevante) linker som knyttes til enhver artikkel. Les hele artikkelen
(Jeg skrev et blogginnlegg tidligere som omhandlet 7 regler for god menystruktur og navigasjon. Her er forklaringen på regel nr. 1: Lag et navigasjonskonsept som er lett å forstå for brukerne!)
Hovednavigasjonen skal raskt kunne si brukeren hva nettstedet handler om. Jeg trekke frem 3 ulike menyvarianter for å illustrere hvorfor dette er viktig:
Jeg vil gå igjennom disse variantene etter tur og beskrive hvordan dette påvirker brukernes forståelse av et nettsted. Men først vil jeg minne om at menynavigasjon er ikke det viktigste virkemidlet man har på et nettsted for å få brukerne til få finne frem. Innholdet er langt viktigere - hvordan man har strukturert innholdet, hvordan man skriver overskrifter, hvor lett det er å få oversikt mm.
20 mars 2009 bestemte designer Douglas Bowman seg for at nok var nok, han orket ikke å jobbe som designer i Google lengre. Hver gang en designendring ble foreslått ble det testet “til døde” før endelig design ble valgt. Som han selv sider det på sin blogg:
Yes, it’s true that a team at Google couldn’t decide between two blues, so they’re testing 41 shades between each blue to see which one performs better. I had a recent debate over whether a border should be 3, 4 or 5 pixels wide, and was asked to prove my case.
Jeg leste nettopp en artikkel som jeg synes var veldig bra i forhold til problemet som Douglas Bowman hadde. Les Bowman vs Google? Why Data and Design Need Each Other. I konklusjonen på denne artikkelen sier Tom Chi:
The interplay of all disciplines (engineering, design, research, marketing, sales, QA, product, legal, customer care, etc) is where the magic happens. Metrics are an absolutely critical interface between disciplines, but when wielded and controlled by only one discipline they can greatly limit the potential of the others. Doug’s goodbye letter paints a picture of exactly this type of dysfunction. A company that empowers only engineers will primarily produce engineering innovation — a company where all disciplines are represented can innovate in several spheres at once.
Noen ganger oppstår det slike konflikter mellom utviklere og designerne og (bruker)testing brukt for å trekke brukerne inn som dommere i kampen. Ofte for å kåre en slags vinner. Hvis vi tenker litt over innholdet i artiklene jeg refererte til ovenfor, kan det hende at vi alle taper på en slik innstilling?
Jeg har ansvaret for brukertesting i Tarantell og ønsker å teste mye og ofte, men dette viser at det er veldig viktig at man velger riktig verktøy / brukertestmetode for å få de svarene man trenger. Jeg vil prøve å skrive litt om det i mitt neste blogginnlegg. Stay tuned som det heter 
(PS! Jeg twitrer under brukernavnet haakonha - vi twitres!)
Norgespremieren på filmen “Us Now” gikk av stabelen sist onsdag. I filmen intervjues skikkelser som Clay Shirky og Charles Leadbeater, profeter for den pågående revolusjonen innen “sosiale medier”, og vi introduseres for fortellinger som den om fotballaget som eies og styres av 33.000 nettbrukere. Til sammen tegner disse et bilde av en nedenfra-opp fremtid, hvor frivillige sammenslutninger over nettet har makten til å velte regjeringer og administrere nye typer organisasjoner. “Er vi klare for Facebook-demokratiet?” var arrangørenes spørsmål til debatten etterpå.
Mitt svar, etter å ha skrevet en masteroppgave om emnet, er “ikke ennå”. Og problemet er ikke “oss” - brukere, borgere - og heller ikke “de” - presse, politikere, bedriftsledere - men snarere det at Facebook, Wikipedia, Blogger osv. er dårlig egnede som platformer for demokratiske vedtak. Mer om det, og om hva som kan gjøres, nedenfor.
Jeg og James Bjerkholt hadde gleden av å holde foredraget “The Power of Default” på Yggdrasilkonferansen på Lillehammer i år. Vårt foredrag handlet om hvordan vi har benyttet vår teori om The power of default samt Barry Schwartz teori om The paradox of choice for å lage ny fotobok for fotoknudsen.no.
I forbindelse med endringer i IT-systemer og IT-infrastruktur er integrasjon mellom systemer ofte en tidkrevende øvelse. At forskjellige leverandører har forskjellig bakgrunn og kompetanse gjør også ofte at integrasjonsløsningene blir anderledes enn man forventer. For å unngå misforståelser er det viktig med gode illustrasjoner.
Illustrasjonene bør inneholde følgende informasjon:
Tidligere har vi tegnet dette i forskjellige diagrammer, med og uten UML. Det har vært vanskelig å få nok informasjon inn i ett enkelt diagram uten å miste oversikten og lesbarheten. Flere diagrammer kan gi klarhet i hvert sitt perspektiv, men når det blir snakk om mange systemer og målbildet endrer seg ofte, kan det bli tidkrevende å holde de forskjellige diagrammene i samsvar med hverandre. Følgende notasjon gjør det mulig å tegne alle detaljene i ett enkelt diagram uten at det blir uoversiktlig.
Her om dagen mottok vi følgende på telefon:
Tyskerne krever 945 piksler for at de skal kunne innarbeide det gylne snitt, men portugiserne står hardnakket på 925 og har allerede begynt å implementere… hva skal jeg gjøre? Hva er riktig?
Utsagnet oppsummerer kundens situasjon: Stor organisasjon med regionale aktører og egne meninger på kollisjonskurs med behovet for et enhetlig og konsistent design. Kunden har innsett at det sistnevnte gir både kommunikasjonsmessige og økonomiske gevinster, men får problemer i møte med tilsynelatende vilkårlig valgte tall som det plutselig er gått nasjonal prestisje i.
La oss passere nasjonal selvfølelse i stillhet: Hvordan velger du egentlig optimal bredde på en nettløsning? Svaret er, som med mye annet i livet, at det kommer an på. Heldigvis kommer det ikke an på så fryktelig mye, og vi skal se på det viktigste her. Les hele artikkelen
Xiti er et måleverktøy for web, med base i Frankrike. Tarantell bistår en del webeiere i bruk av analyseverktøy og webanalyse. Flere av våre kunder bruker Xiti. Xitis brukervennlighet er god. Det samme er muligheten til å sammenstille data når du trenger dem. Våre kunder mener at Xiti har en sterk funksjonalitet og lav pris. Xiti er et verktøy som fortjener sin plass sammen med Google Analytics, Web Trends og Ominture.
Xiti har 96254 installasjoner som gir grunnlag for å kunne rapportere noen macrotall.
Har du noen gang lurt på hva den vesle fjærballen på fuglebrettet ditt heter? Eller hvor det finnes prikkperikum her i landet?
Artsobervasjoner.no er en nettbasert tjeneste der du kan legge inn observasjoner av planter, sopp, insekter, fugler og dyr. Den fungerer som din personlige dagbok over ting du har sett i naturen. Du kan legge inn art, funnsted og dokumentere funnet med bilder m.m.
Denne kan du dele med alle andre brukere av løsningen. Summen av alle disse funnene er en helt unik database over arters utbredelse i norsk natur, som er verdifull i forvaltningssammenheng. Data kan hentes ut i kart og ulike former for statistikk. Databasen gir et fabelaktig grunnlag for riktig forvaltning av arter og kunnskap som er vesentlig for å kunne bevare mangfoldet i norsk natur.
Les hele artikkelen
